Men så kommer valget og – ikke minst – prosessene i etterkant. Som viser at det er temmelig stor forskjell fra direktesendte tv-debatter med striglede politikere med taleskrivere gjennomarbeida snakkepunkter og lokalpolitikkens realiteter.

Eventuelt lokalpolitikkens kuriositeter, krumspring og kreativitet.

Mye er utrolig krevende å forklare. Det er rett og slett mye rart.

Som i Siljan. Partiet hennes fikk 98 stemmer ved valget i september. Færrest av alle som stilte til valg. 8,2 prosents oppslutning. Nokså bra til å være KrF, men beskjedent i den store sammenhengen. Men Elisabeth Hammer (KrF) ble ny ordfører i Siljan.

Ordførerens makt er selvsagt begrenset, men det skal altså ikke mer enn 98 stemmer til for å få den viktigste posisjonen i en organisasjon som har et driftsbudsjett på mer enn 180 millioner kroner.

I Fyresdal fikk Ap 55,2 prosent av stemmene. Og Sp fikk 44,8 prosent. Hvilket er hundre prosent av stemmene. Som igjen innebærer at man kan presentere valgresultatet i et kakediagram.

Det sentrale er imidlertid at velgerne bare kunne velge mellom to partier.

Det er åpenbart forskjell på Fyresdal og Skien og Porsgrunn, der man kunne velge mellom 13 partier, men hvor levende er lokaldemokratiet når det bare er to partier som stiller liste?

Til sammenligning stilte KrF, Høyre og Frp lister i nabokommunen Nissedal, i tillegg til Ap og Sp.

Det tok mer enn én måned før partiene hadde forhandlet ferdig i Kragerø. Og resultatet ble at Rødts Charlotte Therkelsen ble ordfører. Den eneste Rødt-ordføreren i landet. Og Rødt-ordfører nummer to i historien. Den forrige var i nabokommunen Risør.

Det er muligens et slumpetreff (eller kanskje fordi?) at en av landets største kapitalister har kjøpt opp halve byen; Ivar Tollefsen handler tilsynelatende alt han kommer over i Kragerø, gjennom sitt Fredensborg-imperium.

Therkelsens parti er så antikapitalistisk som det er mulig å bli, og i Oslo har Rødts lokallag politianmeldt Tollefsen og krevd at eiendommene hans eksproprieres. Det kan bli noen interessante samtaler mellom ordføreren og byens eiendomskonge.

Heldigvis kan de også diskutere business, for Therkelsen har stupt inn i kapitalismens irrganger selv, som eier av et lite utestedsimperium – organisert i selskapet Krigensborg Holding (ja, du leste riktig).

Rødt gjorde et brakvalg i Kragerø, med 16,1 prosent. Ikke noe galt med det, men folk flest (22,2 prosent av dem) stemte på Frp. For sikkerhets skyld er Jonas Nilsen valgt til varaordfører. Han var nummer to på Høyres liste, men har meldt seg ut av partiet.

Man skal være eksepsjonelt god til å argumentere for å forklare på en overbevisende måte at det er logikk i at det å stemme på Høyre, fører til at Rødt får ordføreren. Alle forstår at kompromisser og hestehandler hører politikken til, men dette henger jo ikke på greip på noe som helst vis.

Det gjør det ikke i Porsgrunn heller, der de som stemte på Frp sørget for at Ap beholdt ordføreren. Og at de som stemte på Ap bidro til at Frp fikk varaordføreren.

Industri- og næringspartiets førstekandidat i Skien, Tommy Ballestad, har ført noe som ligner en kampanje mot nettopp hestehandler, men partiet inngikk selv en avtale som innebar at de stemte for Marius Roheim Aarvold (H) som ordfører i bytte mot et nei til vindkraft.

Om ikke annet har dette valget vist at hver stemme teller. I Kviteseid fikk KrF 334 stemmer, Ap 330 stemmer og Sp 329 stemmer. Nokså jevnt, men KrF og Ap fikk 5 mandater hver i kommunestyret. Sp fikk bare fire. Selv om det bare skilte én stemme.

Gunnar Gulliksen ble dermed Sps fjerdemann i kommunestyret, men han var nummer 18 på Sp-lista. Hvilket var ganske langt nede, men han føk oppover etter at han fikk 24 personstemmer fra Sps egne velgere og tre slengere fra andre velgere. Dette gjorde at han fikk totalt 27 rettinger. Det var én mer enn Jørund Heggtveit, som dermed ble nummer fem og ikke fikk plass. Først fordi Sp fikk én stemme mindre enn Ap og deretter fordi Gulliksen fikk personstemme mer enn ham.

Hver stemme teller, for å si det mildt. Det ekstra finurlige er at Heggtveit fikk flere personstemmer fra Sps velgere enn Gulliksen, men sistnevnte fikk altså to slengere mer. Det var altså én stemme fra en velger i et annet parti som stemte Gulliksen inn.

Den som imidlertid fikk soleklart flest personstemmer i Kviteseid, var Tarjei Draugedal (KrF), med sine 124. At han ble ordfører, er derfor ikke veldig unaturlig.

På samme måte som at Rødt gjorde et spinnvilt valg i Kragerø, var 27,6 prosents oppslutning helt ekstraordinært for KrF i Kviteseid. Partiet har alltid gjort det relativt bra i kommunen, men denne gangen var det voldsomt.

Så kan man lure på hvorfor. Det blir spekulert i om Pride-debatten har bidratt til KrFs voldsomme vekst, men det blir selvsagt bare spekulasjoner. Ekstraordinært er det i alle fall.

Spektakulært er også fallet til Senterpartiet. Partiet gjorde det helt usedvanlig godt ved valget i 2019, men det raste flere steder i år. Størst tilbakegang av alle partier i hele fylket i år var det Sp i Seljord som hadde, der de gikk tilbake hele 26,5 prosentpoeng. Deretter fulgte Sp i Drangedal, Vinje, Siljan, Hjartdal, Kragerø, Tinn og Nome.

I Seljord er man på jakt etter ny kommunedirektør etter kommunens øverste, administrativt ansvarlige, Rikke Raknes, har fått seg ny jobb. Kommunedirektøren i Midt-Telemark, Per Dehli, er blant søkerne. Han har hatt samme stilling før, som rådmann i mange år i Seljord. Men ved valget i 2019 var han ordførerkandidat for Høyre. I 2023 var han nummer to på Høyre-lista.

Snakk om sette seg selv i en potensielt vrien situasjon.

Men det vel ingen som sa at politikk skulle være enkelt. I alle fall i praksis, langt fra de ideologisk drevne debattene og landsmøtesalenes prinsippfaste politikk.

Det har sin sjarm. Men også en formidabel ulempe. Tror jeg. Som er at velgerne går helt i surr på hva som er hva. Som igjen kan føre til at lysten til å bruke stemmeretten kan bli noe dempet.

Politikk handler om å komme i posisjon, men det er ikke måte på hvor langt enkelte strekker seg. Lokalpolitikken er ikke som på tv, for å si det mildt.

For det er mulig å spørre seg om hvorfor man skal stemme på et parti og politikere som sier noe, men som gjør noe fundamentalt annet?

Jeg håper jeg tar feil. Jeg håper det motsatte skjer. At valgdeltakelsen og engasjementet øker. Men når jeg ser hvordan en del politikere forvalter mandatet de har fått av velgerne sine, er jeg i tvil. Dessverre.

God helg, Telemark!