– Mange ting har truffet meg de siste årene. Jeg vil kalle det som skjedde for en emosjonell kollaps, sier Hedda Foss Five.
Ordføreren i Skien er fortsatt preget. Den glødende energien og høyfrekvente stemmen er ikke som den pleier. Et nytt drag av alvor har tatt plass etter at kroppen gjorde opprør. Selv om hun er tilbake på jobb, tar hun rolige steg tilbake til rollen som Skiens ordfører.
På søndag gikk det galt – hendelsen preger Hedda ennå
Ting som har skjedd
I løpet av den siste uka har Foss Five fått tid til å betrakte hverdagen sin i et annet lys. At hun gikk ned for telling mens hun løp, tror hun ikke bare kan forklares med at hun var dehydrert. Hun har reflektert over stormene hun har stått i og overgangene hun vært gjennom. Som å bli mamma i sen alder, miste en av sine nærmeste og at hun er i ferd med å tre ut av rollen hun har identifisert seg med de siste 12 årene.
Og så er det all tiden som legges ned i å være byens øverste leder. Å være ordfører er ikke en jobb. Det er en tilstand. Og egentlig har Hedda hele tiden trodd at hun hadde funnet den sunne balansen. Helt til det sa pang.
– Jeg er vant til ganske hardt arbeidskjør, men tenkt at jeg har klart å regulere det med å trene. Men når det likevel går galt, spør man seg «hvorfor?» Mange sier man skal kjenne etter, at kroppen sier ifra når det blir for mye. Men jeg synes ikke det er lett å kjenne sånt, sier Hedda.
Kollapsen
En drøy uke har gått siden sønnen Andreas (3) sto med pappa Sven Tore langs løypa til Byløpet og ventet på at Hedda skulle løpe forbi dem. Men hun kom ikke. Seks kilometer ut i løpet hadde 47-åringen segnet om. Der ble hun hentet i ambulanse. Blodtrykket hadde stupt. Hukommelsen forsvant i en periode. Ordførervervet ante hun ikke at hun hadde. Etter to døgn på sykehuset Telemark, hvor det ble tatt flere prøver av kroppen, kunne heldigvis alvorlig sykdom utelukkes. Legene tror kollapsen kom som følge av at Hedda ikke fikk i seg nok vann.
– Det var fullt på sykehuset, så jeg ble lagt på korridoren. Jeg lå der ute på gangen sammen med andre dehydrerte pasienter, bråkte og lagde lyd mens jeg kastet opp. Da tenkte jeg på hvor fint det er at ikke en ordfører forskjellsbehandles, sier hun.
Før hun dro på seg startnummeret til Byløpet denne søndagen, hadde hun allerede presset seg hardt.
– Det har vært bånn gass i noen uker i det siste, enkelte dager har jeg jobbet fra klokka 8 til 22. Det har vært Industriuke, ulike treff i næringslivet, Google-saken, møter osv. Jeg er ikke noe offer for andres initiativer, mye av dette har jeg dratt i gang selv. Jeg har et ønske om å avrunde som ordfører på en måte som tar byen videre, sier hun.
Ser ikke TV-serier
Allerede som 14-åring gikk hun til behandling hos fysioterapeut på grunn av stress. Da var hun engasjert i radio, korøvelse, håndball, fotball og rytmisk sportsgymnastikk. Hun ser sjeldent på TV-serier. Ren TV-underholdning får hun lite ut av. For at det skal fenge, må det ligge et budskap hun kan ta tak i til noe samfunnsnyttig.
– Hvorfor må du ha så mange jern i ilden?
– Jeg har en sånn indre drive, kan aldri få gjort nok. Jeg har tenkt at jeg får energi av å jobbe og gå på turer. Men når jeg ser tilbake på det, så grubler jeg mye over jobb også når jeg går turer. Jeg kobler veldig sjelden helt av, sier hun.
Samtidig ser hun at andre overganger i livet hennes har preget henne mer enn hun først trodde. Som blant annet å bli mamma igjen i en alder av 44 mens de eldste barna er på vei inn i voksenlivet. Ny runde med våkenetter, bleieskift og alt et ferskt menneske krever av omgivelsene i sine første år.
– Andreas har vært en berikelse for hele familien. Men man merker det på en annen måte når man har en 3-åring og er 47 år selv, sier hun.
Kort tid etter at hun fødte Andreas, døde Rolf Erling Andersen, Heddas høyre hånd i politikken.
– Først fikk jeg en baby i hus. Så mistet jeg min viktigste støttespiller. Rolf Erling viste omsorg for meg og andre, samtidig som han tok unna veldig mange arbeidsoppgaver også. Han hadde alltid ryggen min. Selv om han var en fysisk liten mann, var han en ruvende skikkelse i skienspolitikken. Jeg tenker på ham hver dag fortsatt, sier Hedda, tydelig rørt.
Snart ferdig som ordfører
Nå står hun på terskelen til enda en overgang. Å trekke seg fra den interne ordførerkampen mot Odin Adelsten Bohmann har vært emosjonelt.
– Å være ordfører har jeg sett på som en livsoppgave. Det er en rolle jeg som har blitt del av min identitet. Det blir spennende å prøve noe annet, men det er også mange følelser knyttet til denne forandringen i livet, sier hun.
– Hva skal du gjøre annerledes nå som dette har skjedd?
– Roe mer ned, ikke skvise mest mulig inn i timeplanen. Jeg skal også bli flinkere til å prioritere det som er lystbetont. Velge det som gir, og ikke tar energi.
– Hva tar energien din?
– Jeg er ikke god på lange møter hvor alt uansett er bestemt på forhånd. Generalforsamlinger, formelle møter hvor det ikke er rom for kreativitet. Jeg kan bli flinkere til å delegere det bort.
– Hvorfor har du ikke gjort det før?
– Tilstedeværelse har vært viktig, å vise at alle er viktige for meg.
– Hva gir energi?
– Jeg er på mitt gladeste når jeg er utenfor rådhuset og for eksempel besøker bedrifter. Når man kan tenke kreativt og utvikle, når jeg kjenner at jeg bidrar til noe bra for samfunnet.
På søndag gikk det galt – hendelsen preger Hedda ennå