Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: CELLCURA

Satset 1,5 millioner på helseselskap – nå selges alle aksjene for 166 kroner

Skien Næringsfond brukte 1,5 millioner på et helseselskap. Nå selges aksjene for usle 166 kroner. Vekst i Grenland tapte enda mer.

Det børsnoterte helseteknologiselskapet Cellcura så dagens lys i Grenland.

Over 150 millioner kroner er investert i selskapet, men ingen aksjonærer har fått tilbake én krone så langt.

Har tapt 99,99 prosent

Skien Næringsfond og Vekst i Grenland brukte 3,15 millioner. Nå tvangsutløses de som eiere og får lommerusk tilbake.

Skien Næringsfonds innsats på 1,5 millioner er redusert til skarve 166 kroner og 80 øre.

Aksjer for 1,65 millioner kroner som Vekst i Grenland eide, er nå verdsatt til 2.817 kroner.

Ståle Tveit ivaretar den daglige ledelsen av Skien Næringsfond AS og han er næringsutvikler i                  Vekst i Grenland. Millioner som er investert i Cellcura er nå tapt for de to næringsselskapene.
Ståle Tveit ivaretar den daglige ledelsen av Skien Næringsfond AS og han er næringsutvikler i Vekst i Grenland. Millioner som er investert i Cellcura er nå tapt for de to næringsselskapene. Foto: Reidar Peersen
6. oktober 2010 omtalte Varden at Skiens-bedriften Cellcura ble børsnotert.
6. oktober 2010 omtalte Varden at Skiens-bedriften Cellcura ble børsnotert.
Cellcura holdt til på Klosterøya, men flyttet kontorer til Oslo. Nå er produksjonen flyttet til utlandet.
Cellcura holdt til på Klosterøya, men flyttet kontorer til Oslo. Nå er produksjonen flyttet til utlandet. Foto: JOAKIM S. ENGER

– Man kan sikkert mene mye i ettertid, men vi mente det var en vettug investering, sier næringsutvikler Ståle Tveit i Vekst i Grenland til Varden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lån ble omgjort til aksjer

Fertilitetsbedriften Cellcura fikk fødselshjelp av Vekst i Grenland. De fikk med seg investoren Dag Dvergsten på laget. Han hadde tidligere jobbet tett med næringsselskapet i Telemark.

Først ga Vekst i Grenland lån til Cellcura, men da det ikke ble betalt, ble det omgjort til aksjer.

Slik kom også Skien Næringsfond inn på eiersiden i Cellcura.

Senere, da selskapet trengte enda mer penger, ble det skutt inn penger som aksjekapital.

– Da selskapet gikk på børs i 2010 gikk vi inn med ytterligere 200.000 kroner så aksjeposten ikke ble vannet ut, sier Tveit.

Har overlevd på lån

Etter at man gikk på børs ble ikke investeringen fulgt opp like tett. Det har vært emisjoner som man har avstått fra og Vekst i Grenland og næringsfondet er sakte blitt vannet ut som eiere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi forsøkte å selge oss ut for noen år siden, men det var ingen interesse for å kjøpe aksjene for den prisen vi ba om, sier Tveit.

Det offentlige eierskapet forble og kursen falt videre. I det siste har Cellcura vært en av Oslo Børs’ spekulasjonsaksjer.

Takket være Dag Dvergsten, som har lånt selskapet penger, har man unngått konkurs. Nylig besluttet han å omgjøre lånene til aksjer og han fikk dermed over 90 prosent eierandel. Da kan han med loven i hånd tvangsutløse de andre eierne. Dvergsten har selv brukt rundt 30 til 40 millioner kroner på Cellcura, ifølge Finansavisen.

Tilbyr risikokapital

Både Skien Næringsfond og Vekst i Grenland skal ta risiko, men de har ikke en utømmelig kasse å bruke på ulike prosjekter. Målet er å få avkastning, enten i form av renter på lån, utbytter eller salgsgevinster. Pengene skal så reinvesteres i nye ideer.

Vekst i Grenland får støtte fra sine eierkommuner til driften, også har de fond med en bruttoverdi på rundt 40 millioner.

Skien Næringsfond styres av politikere. Fondet fungerer som et verktøy for å skape arbeidsplasser i Skien, men de som forvalter pengene har lav kunnskap om risikoinvesteringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ringvirkninger i Grenland

Da Cellcura fikk sine første lån, var det under forutsetning at de etablerte seg på Klosterøya.

– Ideen til Cellcura var tuftet på kunnskapene i et fagmiljø ved Sykehuset Telemark knyttet til kunstig befruktning, sier Tveit.

Cellcura både forsket, utviklet og produserte utstyr i Skien i noen år. Siden ble virksomheten flyttet til Oslo og ut av landet.

Selv om aksjesatsingen i Cellcura ikke har gitt noe resultat, så mener Tveit at man kan spore en gevinst for lokalsamfunnet.

– Cellcura har brukt 10 til 15 millioner kroner på drift her i Grenland, sier Tveit.

Det har gått til lønn, kjøp av varer og tjenester og husleie.

Kjøper restene av Cellura

Cellcura har i flere år forsket på og utviklet metoder og utstyr for å hjelpe mennesker å bli gravide. Kostnadene har vært enorme. Tapene er over 150 millioner.

De siste to årene har Cellcura overlevd takket være lån fra den største eieren Dag Dvergsten. Han kom inn i Cellcura da det hele var på idéstadiet. Uten ham ville selskapet vært konkurs.

– Hvorfor har det gått dårlig?

– Etter finanskrisen i 2009 var det vanskelig å hente kapital. Forsking og utvikling tar tid og med for lite penger blir man lett hengende etter, sier Tore Viana-Rønningen, direktør i Cellcura.

Han sier at man kom på etterskudd med å nå milepæler, og når man ikke når dem, så er det vanskeligere å få med investorer.

– Man kommer inn i en dårlig sirkel, sier Viana-Rønningen.

I dag har Cellcura kunder i Kina, Belgia, Norge og Italia. Spesielt fertilitetsmarkedet i Kina er interessant, på grunn av landets ettbarnspolitikk.

Kostnadene i Cellcura er nå kuttet til beinet og det er laget en organisasjon som kan skaleres.

Dag Dvergsten er kjent for å ikke kaste kortene, men jobbe hardt for å nå sine mål, selv om det har kostet mye penger.

– Vi har tro på produktene og håper at Cellcura kan bli en god forretning på sikt, sier Tore Viana-Rønningen til Varden.