Vi står nå i en situasjon hvor Midt-Telemark kommune jobber med trolig å slå sammen de to heimesjukepleieavdelingene i Bø og på Gvarv til en felles avdeling. Denne ønsker de å lokalisere på Gvarv med et lite sonekontor i Bø hvor det skal være oppmøte for noen få ansatte.

Mye av den faglige organiseringa i arbeidspakka virker veldig bra, og det er alltid hyggelig med nye kolleger og samarbeid – så det er vi veldig positive til. Vi er også positive til å få nye lokaler da vi allerede egentlig har vokst oss ut av lokalet vi har nå. Det som derimot bekymrer oss er samlokaliseringen av tjenesten i en kommune som strekker seg over et så stort geografisk område.

Vi ser store utfordringer knyttet til samlokaliseringen som nå planlegges. Både for vår arbeidshverdag, vårt arbeidsmiljø, og pasientenes følelse av trygghet og kontinuitet.

Stort område å dekke – mindre kontinuitet?

Det vil bli et stort område å dekke, med mange pasienter fordelt på en stor ansattgruppe.

Vi ønsker ikke å bli større og flere enn det vi er nå. Heller tvert imot. Hjemmetjenesten har vokst raskt de siste årene, og vil fortsette å vokse mye i årene framover. Mange av oss mener allerede at vi per dag er for mange ansatte, og for mange pasienter i en og samme gruppe. Dette har også både pasienter og pårørende lagt merke til, og gitt uttrykk for at de allerede opplever mindre kontinuitet enn tidligere, knyttet til veksten av tjenesten.

Ved en samlokalisering vil vi måtte dekke et enda større geografisk område enn vi gjør i dag, og få en betydelig større pasientgruppe fordelt på flere ansatte. Dette mener vi vil skape mindre kontinuitet for pasientene. De vil måtte forholde seg til langt flere pleiere, og det vil for oss bli mer utfordrende å få oversikt over ønsker og behov hos hver enkelt, da vi trolig også vil kommer til de samme pasientene sjeldnere. Pasientene våre trenger å se kjente fjes og ha pleiere som vet hva de trenger og hvordan de ønsker å ha det. Disse gode rutinene, og det gode samspillet mellom pasient og pleier, skapes gjennom nettopp kontinuitet. Derfor mener vi at vi trenger to avdelinger.

Mener kjøring stjeler tid fra pasientbesøk

Dessuten mener vi at mye tid som i dag brukes på pasientene vil gå med til kjøring ved en samlokalisering av tjenesten på Gvarv. Konsekvensen vil trolig bli at vi komme senere i gang om morgenen hos mange av pasientene, samtidig som vi vil måtte avslutte besøk tidligere på kvelden. Dette vil medføre at pasienter trolig vil måtte stå opp seinere enn de ønsker om morgenen, og de må legge seg tidligere enn de egentlig vil om kvelden. For det er jo det er jo nettopp før klokken 09 og etter klokken 20:30 at vi opplever størst arbeidspress og flest som ønsker hjelp. Veldig mange av de som i dag får hjelp etter klokken 09 om morgenen og før klokken 20:30 om kvelden synes allerede de får hjelp for sent eller tidlig. Etter omorganiseringen som nå planlegges er det jo naturlig å tenke seg at dette med stor sannsynlighet vil bli et økende problem når vi må bruke lengre tid på kjøring både til og fra kontoret vårt.

I løpet av en typisk arbeidsdag er vi også ofte innom kontoret flere ganger for å hente medisiner eller annet materiell, enten fordi det dukker opp uforutsette ting, eller fordi vi rett og slett bare har glemt noe – for det hender at vi glemmer ting om morgenen når vi stresser for å komme oss ut til pasienter som vi vet allerede har vært våkne i flere timer og venter på hjelp til å stå opp, komme seg på toalettet, stelle seg, eller få laget frokost. Da må vi kjøre tilbake til kontoret for å hente det. Hvordan vil det da bli når kontoret er på Gvarv, og vi kanskje har glemt noe til en pasient i Øvrebø eller på Lifjell? Det vil ta mye lengre tid, og vi ser for oss at det vil forsinke besøkene og den dyrebare tiden vi har hos hver pasient.

Hva med responstiden?

Vi frykter også at responstiden på alarmer vil bli lenger. For det er jo ikke slik at alarmene bare ringer mens vi er spredt rundt ute på bygda, de ringer flere ganger gjennom hele dagen, også mens vi har lunsj eller annet nødvendig arbeid på kontoret. Da kan det potensielt bli veldig langt å kjøre til de pasientene som bor litt avsides til i Bø-bygda. Vi føler jo at sonen vi dekker allerede er stor som den er dag.

Sonekontor i Bø

Den nye arbeidspakka innebærer òg at noen få ansatte hver dag skal ha oppmøtested på et sonekontor i Bø. At en liten gruppe er der, mens den resterende store gruppa er samlet på Gvarv, tror vi ikke er heldig for arbeidsmiljøet vårt. Heller ikke for oversikten vi i dag føler at vi har over både pasienter og kollegaer. Av større betydning er det også at lokalet de planlegger å bruke er det som i dag er fellesstua til åtte omsorgsleiligheter, hvor beboerne har mulighet til å samle seg til sosiale sammenkomster.

Bekymrede pasienter

Flere av pasientene våre i Bø har allerede fått med seg kommunens planer om sammenslåing og flytting av avdelingen vår. De ytrer av og til ovenfor oss når vi er på besøk, at de synes dette er trist, at det føles utrygt, og at de gruer seg. Vi ønsker jo ikke at de skal uroe seg, og forsøker da å trygge dem da på at dette kommer til å bli bra, til tross for at vi egentlig kanskje selv tror det motsatte. Det oppleves som utfordrende og vanskelig.

Samlokalisering ingen suksess i Bamble

I Varden for et par uker siden be det publisert et leserinnlegg skrevet av en pårørende som opplever stor misnøye og dårligere helsetjenester etter samlingen av hjemmetjenesteavdelingene i Bamble kommune. Tidligere denne uken fulgte politiker Bård Hoksrud opp dette innlegget, og uttale at omorganiseringen ikke ser ut til å fungere så godt som man hadde håpet.

Om vi sammenlikner Bamble og Midt-Telemark rent geografisk så strekker Midt-Telemark seg over et større området, og har færre innbyggere enn Bamble. Befolkningstettheten er altså mindre i Midt Telemark. Hva får da lederne av arbeidspakka til å tro at alle de negative konsekvensene som oppleves der knyttet til avstand, ikke skal oppleves her i en kommunen vår, som er både større i areal og har mindre befolkningstetthet?

Blir ikke tatt på alvor

Lederne av denne arbeidspakka presenterer oss for en prosess hvor de ønsker å inkludere oss, og at vi skal føle oss hørt. De har invitert oss på flere møter hvor vi har fått god informasjon, og vi har fått stille spørsmål og komme med innspill. Dessverre føler mange av oss at vi ikke blir hørt. Vi sitter igjen med en følelse av at det allerede på forhånd er satt svært smale rammer, hvor vi kun får komme med små justeringer innenfor rammer som vi i utgangspunktet ikke er enige i eller positive til.

Vi føler oss heller ikke tatt på alvor når vi ytrer våre bekymringer og tanker rundt hvordan vi tror det kommer til å påvirke arbeidshverdagen og arbeidsmiljøet vårt, samt tilbudet til pasientene. Vi sitter igjen med en følelse av at arbeidspakkelederne allerede har lagt opp løpet for hvordan dette skal bli, og at prosessen rundt å involvere oss nesten bare er en formalitet for at prosessen skal framstå flott og ryddig utad.

Når vi ytrer uenighet og kritiske spørsmål på fellesmøtene føler vi at vi møtes med svar som bagatelliserer det vi sier. Svar som at vi bare er skeptiske og kritiske fordi vi står ovenfor en stor endring som føles skummel. Men, som nevnt innledningsvis, er vi åpne for, og ser positivt på et tettere samarbeid med avdeling Gvarv, både for oss ansatte faglig, og for pasientene. Da eldrebølgen er på god vei, og vi har vokst oss ut av lokalene våre i Bø, er vi er enige i at vi framover må tenke annerledes og gjøre endringer – men vi tror ikke dette er måten å gjøre det på. Vi tror at endringen vi blir presentert for nå er en endring i helt feil retning.

Undertrykt

I frustrasjon ble det startet en underskriftskampanje på vaktrommet vårt, som et forsøk på å gi uttrykk for uenigheten vår da vi ikke føler oss hørt i prosessen eller på møtene som blir avholdt. Dagen etterpå hadde en av lederne fra arbeidspakka vært der og fjernet den. Dette opplevdes svært ugreit og undertrykkende.

Flere vurderer å si opp

En del ansatte har uttalt at de ønsker å si opp dersom arbeidepakken gjennomføres slik kommunen har planlagt den nå, og et par oppsigelser har allerede blitt levert. I tillegg har flere faste vikarer ytret at de trolig ikke lenger ønsker å ta vakter dersom samlokaliseringen gjennomføres, men det virker som alt dette bare blir avfeid som tomme trusler av arbeidspakkelederne. Det er utrolig trist, da vi jo er glade i kollegaene våre, arbeidsplassen vår, og har et godt arbeidsmiljø med og svært lavt sykefravær. Langt under gjennomsnittet for kommunen. Det er også synd for pasientene som mister gode pleiere som de kjenner godt og er trygge på.

Bekymret for arbeidsmiljøet

Som nevnt har vi et fantastisk arbeidsmiljø. Dette er mye takket være en kjempegod avdelingsleder som er til stede på kontoret vårt, og deltar i arbeidshverdagen vår, så å si hver eneste dag. Vi har også en dyktig fagleder som vi jobber tett sammen med. Sammen skaper de et kjempegodt lederteam som vi føles oss trygge på og som veileder oss godt. De tilstedeværende lederne våre, og det gode arbeidsmiljøet gjør at vi yter bedre når vi er på jobb, og har overskudd til å gi gode helsetjenester til de vi er hos.

Vi trenger en avdelingsleder tett på oss, som kjenner hver enkelt ansatt godt, som deltar aktivt og veileder. Dette synes vi har blitt mer og mer tydelig de siste årene som avdelingen vår har vokst i både antall ansatte og pasienter. Samtidig som arbeidspakka nå vil slå oss sammen til en større personalgruppe, ønsker de å bare beholde én avdelingsleder. Dette stiller vi oss kritiske til, da vår opplevelse er at en god avdelingsleder er en leder følger opp sine ansatte og er til stede i deres arbeidshverdag. Hvordan tenker arbeidspakkelederne et én avdelingsleder skal klare dette med ansvar for så mange ansatte?

Vi er klare for endring, men mener endringen vi står ovenfor nå er en endring i feil retning.

Vi føler oss ikke hørt, er frustrerte og fortvilede over situasjonen, for vi ønsker så gjerne å kunne fortsette å levere nærhet, omsorg og trygghet til pasientene slik de fortjener.

Maylen Angre Johansen (helsefagarbeider), Marie Holdhus Istad (helsefagarbeider), Marion Wiik Kantebakke (helsefagarbeider), Trine Roheim (sykepleier), Stine Strand Moen (sykepleier), Wenche Storkås Kleiva (helsefagarbeider), Trude Grindekåsa (helsefagarbeider), Sara Ahmed Saleh (pleiemedarbeider).