Foto: Privat

NKS Veiledningssenter for pårørende til personer med rusproblemer står i fare for å miste økonomisk grunnlag for videre drift. En eventuell «rasering av tilbudet», som det stod om i Varden 14. april, vil ramme en stor og sammensatt gruppe pårørende som ikke har for vane å rope med utestemme om manglende hjelpetilbud.

Ikke fordi de er «en stakkarslig gruppe» med få ressurser, men fordi det ligger mange ulike mekanismer bak pårørendes taushet og manglende synlighet både i den private sfæren og i det offentlige rom. Viktigst er trolig det tabu- og skambelagte som fortsatt er knyttet til rusproblematikk i familien, på tross av økt fokus og åpenhet gjennom flere år. Videre er pårørenderollen i perioder såpass altoppslukende for mange at det blir lite krefter igjen til å definere og kjempe for egne behov.

Samspillet i familier med rusproblematikk er ofte preget av nettopp taushet, benektelse og bagatellisering av det som faktisk utspiller seg, manglende bekreftelse og anerkjennelse av det man opplever som vanskelig, manglende bevissthet om hva som er normalt å skulle tåle.

Mange pårørende lever i en kronisk tilstand av dyp ensomhet og er godt trent i å skjule, holde ut, ikke si fra, tenke at «det er sikkert jeg som overdriver» og «dette må jeg fikse selv». Når ansvarlige myndigheter nå rasler med å trekke økonomisk støtte til veiledningssenteret, er det disse tungt forankrede tankemønstrene som trigges og forsterkes hos mange pårørende – ikke trangen til protest eller opprør.

Regjeringens signaler vil kunne tolkes som en overordnet bekreftelse på at man ikke fortjener hjelp. Dette er ganske sikkert ikke regjeringens intensjon, men vil like sikkert bli en konsekvens for mange. Taushet fra brukergruppen vil dessuten i praksis kunne gjøre det enklere for regjeringen å gjennomføre sine planer om økonomiske kutt. Desto viktigere at fagfolk på området bidrar til å synliggjøre skadelige ringvirkninger av en slik politikk.

Som pensjonert sosionom har jeg lagt bak meg over 40 års arbeid i rus- og psykiatrifeltet, herunder bred erfaring fra arbeid med pårørende. Etablering av behandlingstilbudet for familier og pårørende til personer med rusproblemer ved Borgestadklinikken, i sin tid en pionérvirksomhet på feltet, har bidratt til en grunnleggende forståelse og systematisering av pårørendes problematikk og hjelpebehov.

Det har også gitt innsikt i tunge faglige, politiske, byråkratiske og økonomiske kamper og prosesser som ligger bak utviklingen fra et individorientert til et familieorientert hjelpe- og behandlingstilbud på rusfeltet. Vi snakker om en grunnleggende forandring fra å se pårørende utelukkende som en del av det å rehabilitere et familiemedlem med rus- og avhengighetsproblematikk, til det å møte pårørende på deres egne premisser.

Fra de første famlende skrittene på dette feltet, foreligger det i dag både nasjonalt og internasjonalt solid fagkunnskap og forskning som viser at hjelpetilbud som omfatter hele familien gir best resultater i arbeidet med rusproblematikk. Det er godt dokumentert at det å komme tidlig inn med råd, veiledning og hjelpetilbud til pårørende bidrar til å erstatte avmakt med handlekraft, gi nye perspektiver på en fastlåst situasjon og forebygge utvikling av mer dyptgående og langvarig problematikk.

NKS Veiledningssenter for pårørende er et nasjonalt gratis lavterskeltilbud, ubyråkratisk og lett tilgjengelig. Senteret utgjør et viktig supplement til behandlingstilbudene i spesialisthelsetjenesten hvor henvisningsrutiner, avklaringsprosesser og ventelister bidrar til forlengelse og dermed ofte en forverring av det presset mange pårørende lever under.

Nå er ikke poenget bare å kunne gi pårørende rask hjelp. Kompetansen må også være på plass. Fagkunnskap, relasjonell kompetanse, rolleforståelse og personlig trygghet er viktige forutsetninger hos ansatte som skal gi råd og veiledning til pårørende.

Som veileder for ansatte ved veiledningssenteret over en periode fikk jeg innblikk i utfordringer knyttet til deres arbeid. Av egen erfaring vet jeg at dette handler om krevende faglige og personlige prosesser, som bygges opp over tid innenfor trygge og forutsigbare rammer. Det er alltid en nitrist affære å være vitne til hvor lang tid det tar å bygge opp en solid fagkompetanse – og hvor fort gjort det kan være å kvitte seg med den. Hvis det er det man vil.

Jeg kan egentlig ikke begripe at det er det regjeringen vil. Jeg håper at planene om kutt i tilbudet til NKS Veiledningssenter er et arbeidsuhell som kan rettes opp. At regjeringen vil lene seg på forskningen. Tilbudet til pårørende bør styrkes, ikke svekkes.

Veiledning til pårørende i familier med rusproblematikk er viktig for den enkelte, for familien og for samfunnet. Tidlig hjelp til pårørende bidrar til å snu sirkler, motvirke kaos, finne løsninger, treffe gode valg for eget liv og barns livssituasjon, gi håp for en bedre fremtid, forhindre langvarige sykmeldinger og uføretrygd, avhjelpe omfattende og kostbare behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten, forebygge at problematikken overføres til nye generasjoner.

Bedre langsiktig økonomi, dette, enn kutt i tilbudet til NKS Veiledningssenter for pårørende.

SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no

Tips til hvordan skrive et godt leserinnlegg finner du her.