I Varden har vi kunnet lese Høyres Karoline Aarvolds oppskrift for å få flere elever gjennom videregående, nemlig å legge til et ellevte skoleår for enkelte elever. Jeg tror hun kommer 10 år for seint med hjelpa. I år er det det 26 år siden reform -97, hvor det blei innført et ekstra skoleår på starten av skolegangen. Da blei det lova at elevene skulle ha mye lek i skolen. Nå 26 år seinere har det blitt mer skole i barnehagen og flere elever dropper ut av vgs enn noensinne. Jeg har jobba i hele opplæringskjeden, fra småbarnsavdelinga til nå videregående skole. Når jeg starta for over tjue år siden hørte jeg mye om tidlig innsats, mye er bedre, men mye er på stedet hvil.

Det blir mye sett til Finland for deres gjennomføringsresultater, med god grunn. Det som ofte blir glemt i blikket mot Finland er deres tidlige innsats. Der brukes store ressurser i starten av skolegangen, ikke på slutten som i Norge. Det vi ser i Norge er brannslukking. Elevene som sliter i videregående er de som mangler grunnleggende ferdigheter, altså det man skulle lært på småtrinn (1.-4. klasse). Det store problemet for mange elever nå er at mye ny kunnskap kommer før man har fordøyd den gamle. For å få ny kunnskap til å sitte har man stort behov for nok tid til å prosessere, altså tid uten undervisning. Da er det viktig med gode pauser slik at underbevisstheten kan plassere kunnskapen der den hører hjemme, det er vanskelig når man hopper videre til neste tema. For flere år siden lærte elevene mye nytt på videregående i de faga som har fulgt fra grunnskolen, som matematikk, nå lærer man mye av det på ungdomsskolen, når man kanskje burde brukt tida på å prøve ut kunnskapen i praksis, slik at kunnskapen satt seg.

Et annet aspekt ved at mange elever sliter med å komme seg gjennom videregående skole handler om at de kanskje har vært skoleleie i fem-seks år allerede. For å hjelpe de elevene gjennom videregående hjelper ikke et ellevte år. Det vi trenger i norsk skole er mindre grupper og flere folk på jobb, kombinasjon av tolærer og elevveileder/miljøterapeut i klasserommet.

I tillegg trenger rådgivninga i ungdomsskolen å styrkes, slik at ikke elever blir råda til å søke seg inn feil. Vi må også blir enda flinkere til å planlegge hver enkelt elevs skolegang; ikke alle har behov for alle faga som er i videregående eller komme gjennom på "normert tid". Mange kan profitere på å kanskje forlenge videregående eller kutte ut noen fag. Det er ikke for seint å ta opp fag etter videregående, det har vi mange eksempler på.

Det vi trenger er styrka undervisning gjennom hele grunnskolen skolen, ikke er skippertak etter tiende klasse. I tillegg må vi barn få være barn, barnehagen og på småtrinnet. Barnehagelærere og lærere melder om mye sterkere fagfokus allerede i barnehagen og på småtrinnet. Læring skal være gøy, da trenger vi barnehagelærere og lærere som har god nok tid til alle barna/elevene.

Er det noe vi bør investere i i åra som kommer er det elever i grunnskolen. Om ikke vi gjør det skaper systemet enda flere voksne som ikke fungerer i samfunnet. Jeg tror ingen elever som kan ha behov for et ellevte år vil noensinne ta det imot. Disse elevene er lei av skolen, de trenger kanskje noe annet enn skole. Veldig mange elever får god læring av å prøve seg i arbeidslivet. Jeg er sikker på at vi må styrke skolen, ikke smøre grunnskolen enda tynnere med et ellevte år.

Vi burde heller reversert reform -97 og brukt ressursene på å styrke de ni åra man da gikk på skolen. Droppa læringsbrett eller laptop til alle og heller brukt bøker eller andre konkrete læringsobjekter. Nå som skolene har læringsbrett til alle har man ikke ressurser til bøker. Jeg veit at dette kan sees på som en annen debatt, men de sakene henger definitivt sammen. Det har vært spart og spart i årevis på velferd, som skole. Skole er en rein utgiftspost. Det vil helt klart bli et svekka tilbud med mindre ressurser.

Gi elevene mer fri til å bearbeide inntrykka, gjennom hele skolegangen. Flere og lengre pauser ila dagen kan gjøre underverker. Ingen på småtrinn behøver å få være ferdig på skolen 12.10 på en vanlig onsdag, det er dessverre ganske vanlig på barneskolen. Innfør heller heldagsskole, slik at elevene kan få tid til å reflektere og få gjort unna lekser på skolen.

Thomas André Bjørholdt

Pedagog og Rødt-politiker (på åttende plass for Rødt porsgrunn)