Tidligere denne uken skrev Varden om en villa i Skien, i mitt eget nabolag, hvor det bor 15 polske arbeidere i en villa som deler to bad og ett kjøkken. Ofte bor de opp til 24 mann der. Det er ett brannslukningsapparat per etasje.
I hele huset er det slått opp lettvegger for å få inn flest mulig soverom.
Hver arbeider betaler 2.600 kroner for to uker for å bo der.
Arbeiderne:
Jobber cirka 58 t per uke
Får ikke overtidsbetaling
Er ansatt i 20 prosent stillinger
Får ikke reisegodtgjørelse
Får ikke dekket kost og losji
Avspaserer overtiden for å kunne reise hjem til familien sin
Er ansatt i et bemanningsbyrå
Innleiebestemmelsene i Arbeidsmiljøloven er blitt styrket. Det er mer enn en årsak til at Støre-regjeringen har gjort det. Mange – spesielt arbeidsgiversiden – problematiserer denne endringen. De mener at det ikke er mulig å drive i enkelte bransjer om ikke muligheten for innleie av arbeidskraft er tilstede. Så hva er så problemet?
Jeg startet i jobb i Fellesforbundet for fire år siden. Etter over 20 år i offentlig sektor var jeg spent over å skulle starte arbeid i privat sektor.
Jeg var naturligvis kjent med at bransjene jeg skulle arbeide med hadde mange og store utfordringer. Men jeg skal si jeg fikk "bakoversveis".
Jeg var godt kjent med at sosial dumping var et stort og omfattende problem, men å oppleve det i praksis – det gjør skikkelig inntrykk.
La meg ta et eksempel: På et stort byggeprosjekt møter vi fire håndverkere fra Øst-Europa. Vi ba om å få se arbeidskontraktene deres. De fire er ansatt i et Baltisk bemanningsbyrå. Dette byrået leier dem ut til et norsk bemanningsbyrå, som igjen leier dem ut videre til norske bedrifter. Kontrakten deres viser at de har 500 euro i lønn per måned. Det norske bemanningsbyrået selger dem videre til bedrifter for norsk minstelønn, som på det tidspunktet var på kroner 192,50.
Jeg trenger ikke engang regne dette ut for dere – det sier seg selv at her er det ikke arbeiderne som tjener de store pengene.
Det sies at bransjen ikke vil greie seg uten muligheten til å leie inn arbeidskraft. Realiteten er at dette er et skapt behov. Fenomenet dukket opp først på slutten av 90-tallet, etter at Norge ble en del av EØS. Det var ikke fordi behovet for arbeidskraft økte så enormt, det var fordi noen så sitt snitt til å tjene gode penger. Jeg mener ikke med dette å dra alle arbeidsgivere over en kam, poenget er at dette er et gjentagende problem med bemanningsbyråene. Hvis de ansatte hadde fått lønn og godtgjørelser etter det som er vanlig norsk standard, så hadde problemet vært løst. Men de gjør ikke det og noen tjener gode penger å la være med å gi dem det.
Dette er utnytting av mennesker i sårbare og svært vanskelige livssituasjoner. Det gjør meg forbanna! Mange av dem har ikke annet valg eller andre alternativer for å skaffe inntekt til livets opphold. De gjør dette for å sikre mat på bordet og tak over hodet til seg og sine familier. Dette er ren trafficking av arbeidskraft!
Så er det riktig å stramme inn lovverket på dette feltet? Definitivt ja.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no