Denne uken var det skolestart i Telemark, og barn og unge over hele fylket er spente på den nye skolehverdagen. Mange gleder seg til å se vennene sine igjen, mens andre gruer seg og er usikre på sin egen plass i venneflokken og i klassen.

I jobben min på familiekontoret snakket jeg med mange barn som opplevde den sosiale delen av skolehverdagen som vanskelig. De misunte de populære i klassen og følte seg utenfor og venneløse. Det var ikke nok å være vanlig og alminnelig. Men de aller fleste er jo det – og det er godt nok i massevis. Likevel er det i mange klasser en evig kamp om å være venn med «dronningen» eller «kongen» i klassen.

Det «sosiale spillet» starter allerede i barnehagen. Noen barn er tidlig sosiale, oppfinnsomme og morsomme å være sammen med. Mange vil være sammen med dem mens andre barn er sjenerte og holder seg mest for seg selv eller sammen med få andre.

De voksne i barnehagen er oppmerksomme på dette og følger med på at alle har noen å leke med. Om foreldre er engstelige for at barnet ikke fungerer godt nok sosialt og har problemer med å få venner i tidlig alder, er dette et tema i foreldresamtaler.

Barn utvikler seg i forskjellig tempo og er forskjellige. Noen ivrige foreldre arrangerer «playdates» med andre foreldre og barn uten å sjekke om barna har god kjemi. Hvis de voksne skal hjelpe barna litt med vennskap bør vi ta utgangspunkt i de gryende vennskapene som oppstår tidlig.

På skolen er det et komplisert hierarki som utspiller seg i mange klasser og som foreldre synes er vanskelig å gripe inn i. Det viktigste du som foreldre gjør, er å styrke barnas selvfølelse og lære barnet at «du er god nok».

Et godt klassemiljø er det først og fremst skolen som skal sørge for. Dette må være på plass helt fra starten av, ikke bare når det blir vanskelig. For det er ikke lett for lærere å håndtere sinte og fortvilte foreldre samtidig som de skal løse opp i fastlåste konflikter og misforståelser mellom barna.

Mange konflikter skal barn ordne opp i selv. Det er en del av den sosiale utviklingen. Det er normalt å være uenig, krangle, være uvenner og sinte på hverandre. Når barna forteller hjemme om en konflikt på skolen, må foreldre huske at de kun får høre én side av saken. Gi dem innspill og råd om hvordan de selv kan løse konflikten. Som oftest handler dette om bagateller som lett kan løses.

Hvis historiene gjentar seg og det handler om de samme barna og samme tema, kan det være grunn til bekymring og viktig at foreldrene kontakter læreren for å undersøke nærmere hva som foregår.

Foreldre er med god grunn engstelige for at barnet skal bli mobbet og det har de siste årene blitt avdekket mange triste historier om mobbing som har foregått over lang tid.

Dette kan være tegn på at noe er galt:

• Hvis et barn som tidligere har vært sosial, trekker seg fra sosial kontakt og bare vil være for seg selv.

• Hvis et barn aldri forteller noe hjemme og svarer uklart og svevende om det som skjer mellom venner: spør mer.

• Hvis et barn virker utilpass, sover dårlig, mister matlysten og viser andre tegn på å ikke ha det bra: undersøk mer hva som skjer i venneflokken og på skolen.

• Hvis barnet aldri har med noen hjem eller blir med noen hjem på fritiden, kan det være tegn på et sosialt problem. Men det kan også bety at barnet trives best i eget selskap og vil være i fred etter en hektisk skoledag. Du kjenner barnet ditt best og vet om «alenetiden» er ufrivillig eller selvvalgt.

Det er en balansekunst for foreldre å oppfordre til sosial kontakt og la barnet få styre sin egen hverdag. Men noen barn trenger voksenhjelp til dette.

Spør barnet hvem det liker å være sammen med og spør om å invitere til middag eller overnatting eller være med på tur. Hjelp barnet litt i gang om det alltid er alene og ikke minst; hjelp barnet til å bry seg om andre slik at ingen trenger å være venneløse.

Foreldre kan bli så opptatt av egne barn slik at de glemmer å spørre hvordan de andre har det. Er det noen i klassen som blir holdt utenfor, aldri blir bedt med hjem eller i bursdager? Å lære å være en god venn er ikke bare å være sammen med de populære, men også å være snill og oppmerksom på de som ikke utmerker seg og som har få venner. Slik kan du som forelder hjelpe både egne og andres barn.

Minn barna på at det ikke er om å gjøre å ha flest venner – en eneste god venn kan være mer enn nok. Og husk at også klassens «konge» og «dronning» har utfordringer – for det har vi alle!