Diskusjonen blussa opp da oppvekstutvalget i Skien kommune skulle komme med innspill på ei høring om kommuneplanens samfunnsdel. Flertallet mener at barn ikke er fattige om foreldra er det. Mindretallet sier at ordet barnefattigdom beskriver best sakens kjerne. I Skien, sier statistikken, lever cirka 18 prosent i familier med lav inntekt.
Noen hever debatten og spør hva Språkrådet, regjeringa, barneombudet og Redd Barna mener. Språkrådet sier at de ikke har noe i mot ordet barnefattigdom. Og regjeringa bruker ordet i Hurdalsplattformen. Men de som er nærmest barna, barnas talerør, Redd Barna, hevder at ordet barnefattigdom er stigmatiserende. Barna er ikke fattige dersom omgivelsene gir dem muligheter. Derfor er det viktig at vi gir barna gode oppvekstkår.
Og da er det på sin plass å belyse hvilke tiltak vi har for barn i Skien. Svært mange mener at å holde barnetrygd utafor sosialtrygd er blant de viktigste økonomiske tiltaka. NAV Skien har hele tida sagt at de gir barnefamilier den hjelpen de har behov for uansett. Likevel er det vel ingen som har i mot at SV fikk gjennom i budsjettforliket med regjeringa at barnetrygd holdes utafor. Altså ei statlig ordning.
Alle barn må kunne gå i barnehage og SFO. I Skien har vi ei ordning som tar hensyn til de foresatte sin økonomi ut fra søknad og visse kriterier både i barnehagen og SFO. I SFO har SV i budsjettforliket fått gjennom at alle barn i 1.klasse kan få 12 timer gratis opphold. Altså ei universell ordning!
I Skien har alle skolene en miljøarbeider. Ingen er uenig i at de har en viktig funksjon. Miljøarbeideren er ikke en lovpålagt oppgave, men likevel prioritert. Det samme gjelder Kontingentkassa og Utstyrssentralen. Kontingentkassa skal alltid ha ressurser slik at skoler og idrettslag kan trå til om barn mangler for eksempel legg-skinner eller trenger støtte til å gå på en fritidsaktivitet. Utstyrssentralen taler for seg og er også gratis.
Er dette nok? Nei, på ingen måte. Derfor foreslo flertallet i formannskapet å gå et skritt videre. I budsjettet for 2023 vil vi sette av en del midler, for SV sin del kan det være 2-3 millioner fra overskuddet i Skagerak Energi (strømpenger fra innbyggerne) til et Fritidsfond. Det er sørgelig at regjeringa tok bort fritidskortet som ga flere barn anledning til å delta på fritidsaktiviteter. Den virkelige grunnen til utenforskap, etter mitt syn, er når unger ikke kan delta på organiserte fritidsaktiviteter på lik linje med andre. Fellesskap med andre kan viske bort ulikheter.
Skolemat har igjen vært på agendaen, mange år etter at Kristin Halvorsen, SV, blei beskylt for å ta Møllers tran da hun lanserte tanken om mat i skolen. Nå er mange for skolemat. Og det trenger ikke koste all verden om det barnet som vil, stikker innom kantina og får seg ei brødskive. De fleste ungdomsskolene har denne ordninga i Skien. Det vil i hvert fall ikke tynge det kommunale budsjettet.
En del tiltak er i gang og flere vil komme. Da blir ordbruken av underordna betydning. Aktive barn i et fellesskap, uansett bakgrunn, er det som vi strekker oss etter. Kommunens samfunnsdel skal gjelde helt fram til 2034. Da kan det hende at både Språkrådet, regjeringa og mindretallet i oppvekstutvalget er enig i at barn i lavinntektsfamilier er et bedre og mindre stigmatiserende ord enn barnefattigdom.
«Noen elever ville aldri svare. De er sikkert bare beskjedne, tenkte jeg da. Nå vet jeg bedre»