Året var 1997. Reform 97 ble innført og alder for skolestart ble senket fra syv til seks år. Jeg husker det godt, vårt yngste barn var blant de første seksåringene som fikk et år mindre i barnehage. Politikere og myndigheter lovte at det beste fra barnehage og skole skulle prege innholdet i skoledagen.
Er det for mye læring og for lite lek for dagens førsteklassinger? Bli med i debatten nederst i saken!
Man argumenterte med at det skulle være det beste for barna, men den reelle grunnen var at kommunene med et knips fikk full barnehagedekning ved at barnehagene fikk ansvar for et årskull mindre.
Den opprinnelige læreplanen tilsa at første klasse skulle ha et klart barnehagepreg, ungene skulle ikke lære å lese før i andre klasse. Men praksis endret seg fort. I dag kappes lærere og elever om å knekke lesekoden allerede første halvår, lenge før mange av barna er klare for det. I realiteten ødelegger de gode intensjonene om å lære barn å lese tidlig, mange barns lærelyst.
Det er farlig og aldeles unødvendig.
Lege Charlotte Lunde og pensjonert professor i nevrobiologi Per Brodal ga i høst ut boka «Lek og læring i et nevroperspektiv», hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst på Universitetsforlaget. Det er en bok som burde bli obligatorisk lesing for alle lærere, skoleadministrasjoner og skolepolitikere.
Lærer Inger svarer Roksund: Ett år til med bare frilek løser ingen problemer
Boka beskriver og dokumenterer hvordan lek i tidlig barnealder gir det beste grunnlaget for senere læring og vekst. Vi vet at leken er små barns foretrukne læringsform. Leken er umåtelig viktig for hjerner i utvikling.
Dagens skole skaper stress og mistrivsel for mange unger. Sammen med en stadig mer voksenstyrt fritid, fratas mange barn nå nødvendig tid til livsviktig fri lek.
Læring har mer til felles med vekst enn med produksjon. Til forskjell fra produksjonsprosesser hvor alle ledd kan kontrolleres, er læringsprosesser i liten grad forutsigbare. Vekst kan ikke kommanderes til å skje. Vekst og modning kan ikke produseres. Slik gartneren kan legge til rette for at et tre skal vokse, kan foreldre og lærere bare legge til rette for og stimulere til at et barn skal lære. De kan ikke bestemme resultatet, og de kan ikke lære for barnet.
Læring må ta utgangspunkt i hvor det enkelte barnet befinner seg med hensyn til fysiske forutsetninger, motivasjon, emosjonell og kognitiv utvikling. Skal et barn kunne konsentrere seg om en oppgave, må oppgaven oppleves som meningsfull. Hva som oppleves meningsfullt, henger sammen med det vi ofte kaller barnets prosjekt i øyeblikket. Det kan bare i liten grad styres av voksne.
Hva i all verden skal en aktiv, leken og fantasifull liten krabat lære bokstaver for? Et hode sprengfullt av en spennende fantasiverden med fantastiske og magiske ideer, og en kropp full av aktivitetstrang, har knapt plass til bokstaver.
På tross av denne kunnskapen viser en rekke forskningsrapporter at det gradvis blir mindre lek i norske skoler. En evalueringsrapport som kom rett før jul, viser det samme. Lesing, skriving og matte tar stadig større plass. Bokstavinnlæring starter allerede i første skolehalvår.
Samtidig viser det seg at barna ikke lærer mer eller er blitt «flinkere» de senere årene. Derimot vet vi at mange unge strever, mange vegrer seg for å gå på skolen, og vi har et altfor stort frafall i skolen. Og vi ser en økende bruk av sovemedisiner, antidepressiva og ADHD-medisiner blant unge.
Er det en sammenheng her? Mange mener det.
Jeg mener at skolen faktisk driver en systematisk mishandling av mange barn på denne måten. Skolen produserer tapere allerede fra første halvår. Og det har pågått i mange år.
Veldig mange flinke lærere ser selvfølgelig den enkelte og gjør en kjempejobb. Men det hjelper lite i det store og hele når det forventes at barna skal knekke bokstavkoden allerede første halvår, det vil si mens mange ennå ikke er fylt seks år. Og etter en lang skoledag må barna sitte inne med lekser istedenfor å bruke tida til lek og fysisk aktivitet…
Jeg savner at pedagogene selv problematiserer dette offentlig. Jeg er sikker på at mange lærere opplever at skolen er på feil kurs.
Det er på tide at myndighetene tar barna på alvor og innretter skoledagen etter barnas modningsnivå og på barnas premisser.
Jeg har ingen tro på at reformen vil kunne reverseres. Men barnehagelærere må slik jeg ser det inn i skolen og ta ansvar for lek og læring første skoleår. På Lillehammer har de gjort vellykkede forsøk med såkalte «overgangslærere» hvor barnehagelærere følger barna over i første klasse på skolen. Noe må gjøres.
Ta vare på det lekende barnet!
Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Maktesløse i møte med alle forventninger
Nå handler vel lærernes motsvar slik jeg ser det mest om at de føler seg maktesløse i møte med alle forventinger både regjering, foreldre og barna selv har til skolen og skolesystemet. Jeg opplever at skolen i større og større grad handler om å få gode karakterer fremfor å utdanne og kanskje aller mest danne elever. "Les godt til prøven slik at dere får et godt resultat!" Men burde ikke poenget vært å jevnlig lære om faget i stedet for å få en god karakter i det? Karakteren føles å fortelle mindre og mindre om hva elevene faktisk kan og mer om hvor mye innsats de gjør før en prøve!
Hei Morten,
Takk for innlegg. Mange gode betraktninger her, som jeg er sikker på at både lærere, elever og foreldre kan kjenne seg igjen i.
Hilsen Heidi Erikssen
Ingen lekser de første fire skoleårene
Mitt forslag til å gjøre det bedre:
Ingen lekser i første 4 skoleår. Når de skal gis, må barna kunne klare å gjøre de på egenhånd.
Ingen iPad før 5. klasse.
Minst mulig stille sitting i hele barneskolen. De feste fagene burde kombineres med kunst og håndverk, gym og musikk.
Eget rom for spising (unna pulten og klassen).
Varm og sunn mat istedenfor tørre matpakker.
Hilsen
Hei Kadri,
Takk for innspill. Her var det mange spennende forslag! I dag får mange av førsteklassingene utdelt ipad allerede første halvår og har lekser fra første måned på skolen. Hvordan begrunner du forslaget ditt om ipad først i 5. klasse og leksefri frem til fjerde?
Hilsen Heidi Erikssen, Varden
Ikke barnas beste
Jeg også føler det er feil å snakke om «6 åringer» når sannheten og alvorligheten ligger i faktumet at flere er bare 5 år gammel når de begynner. Det er «bare seks måneder» men på dette tidspunktet betyr mye for de minste. Dessuten er lek så viktig at ja jeg føler at å frarøve ett helt år (særlig til de som ikke engang har fylt seks år) av fri lek er faktisk tragisk etter min mening. Jeg lurer faktisk på hva er det egentlig interessene som ligger bak reformen. Er det kanskje dyrere å ha barna i barnehagen for eksempel? Jeg aner ikke. For min del er det tydelig at det ikke er barnas beste
Hei Mariana,
Takk for innspill. Fint om du signerer med fullt navn neste gang du deltar i debatten hos oss!
Hilsen Heidi Erikssen
Vi bør snakke om hele skoleløpet
Stoltenberg-utvalget foreslo fleksibel skolestart med tanke på at barn har ulikt modningstempo. Folk er uenig om barn bør eller ikke bør begynne ved 6 år. Tror det blir for enkelt og at fleksibel skolestart er en god løsning. Ellers tror jeg vi bør snakke om hele skoleløpet, ikke bare 1 trinn. Det er for lite variasjon og en faglig ensretting med mer teori og skriftlighet som fører til færre mestringsopplevelser og mindre lærelyst for mange. Det er nå krav til skriftlighet i f.eks. gym, mat og helse og kunst og håndverk. Se f.eks. Udir på nett om "grunnleggende ferdigheter" i disse fagene.
Hei Kjersti,
Takk for et godt innspill i denne debatten. Nå startet dette med et leserinnlegg som var direkte knyttet til evalueringsrapporten av seksårsreformen som forelå i desember. Det er årsaken til at diskusjonen i all hovedsak har vært rettet mot problematikken rundt fem- og seksåringene.
Hilsen Heidi Erikssen
Til Heidi.
Den nåværende barnehagen har 4-5-åringer året før skolestart. Noen av barna har kanskje halvparten av punktene. Det skyldes hovedsakelig hjernens utvikling. Når barna kommer på skolen, er de alle avhengig av å jobbe seg gjennom denne lista før de starter med tall og regneoperasjoner. I tillegg må de få en grundig jobbing med begreper og grunnleggende begrepssystemer. Alt dette må være på plass før lesing og regning blir aktuelt. Dessverre blir dette ikke alltid ivaretatt i skolen. Mange barn får en skeivutvikling som ikke rettes opp. Det fører til matematikkvansker og lesevansker.
Diskusjonen er for lite konkret. Her er utviklingstrinn for matematikk.
Hvorvidt dette gjøres i barnehagen eller på skolen, er likegyldig. Poenget er at det må gjøres skikkelig.
Hei Kai,
Takk for innlegg. Tenker du at barna er klare for å lære dette allerede i barnehagen? Hva i diskusjonen mener du er for lite konkret?
Det motsatte av å fremme mestring
Jeg har også reagert på denne oppstillingen. Hva er poenget? Det er det motsatte av å fremme mestring. Hvorfor kan ikke barna få komme inn i gangen og kle på seg i sitt eget tempo? Mye bedre enn første mann til mølla prinsippet. Stiller meg bak alle poengene du belyser. Takk!
Hei Louise,
Takk for engasjement! Husk å signere med fullt navn neste gang du deltar i debattstudio hos oss.
Ingen skam å snu
Til Lena.
Barnehagen har ikke lenger førskole. Det finnes ikke lenger. Før var det Førskole året før barna startet på skolen det året de fylte 7 år.
Å kalle aktivitetene for førskole på 4-5-åringer, blir meningsløst.
Skolene har det heller ikke. Derfor har vi alle de barna som sliter med skolen allerede fra høsten i førsteklasse. Her burde Fjellvettreglene tas i bruk. Det er ingen skam å snu 6-åringene tilbake til barnehagen.
Hei Kai.
Takk for oppklaring. Poenget mitt var at det fortsatt er førskolegrupper i barnehager, men ser at det ikke var dette du siktet til.
Hilsen Lena
Da slipper vi "drittleie" lærere
Hva med mesteparten av livet med frilek? Da slipper vi "drittleie" lærere slik som lærer Inger. (Det burde vel være nok å være lei?) Hilsen paragliderpilot på 76 år.
Hei, Atle.
Takk for innspill. Er nok mange som ønsker seg det. Herlig å se at noen praktiserer det også.
Hilsen Julie, Varden
Jens Stoltenberg var seint ute med å løyse matte-koden, men...
For nokre år sidan fortalde Jens Stoltenberg om eit brev frå skulen til foreldra. Det var mykje positivt, men matte ville aldri den guten lære. Jens fortalde at han var svært seint ute med å løyse kodene for matte, men han er utdanna økonom. Han gjekk på Steinerskule....kva med klasseinndeling etter modenheit istaden for alder? Er og klar over ressursmangel i Norsk skuleverk...min samboer var lærar. Noverande bedre halvdel peikar
på mange foreldre sin frykt...min unge skal ikkje vera annleis!
Eg vart forundra....har trudd alle foreldre sitt ynskje var: best mogeleg læring for min unge.
Hei, Ivar.
Godt innspill og viktig poeng. Også Erna Solbergs historie om dysleksi er en viktig påminnelse om dette. Synes bildet Kai Bråthen har lagt under her, Top skills in 2020, var interessant rangering av ferdigheter/egenskaper samfunnet har behov for. Også relevant for det du skriver her. Ha en fin søndag videre.
Hilsen Lena, Varden
Tilbake til barnehagen
Til Tom Erik
Du spurte meg hva jeg tenkte var løsningen.
Man skulle jo starte leseopplæringen i førsteklasse på 5/6-åringene. Det var viktig å starte tidlig, sa byråkratene.
Dermed lagde de lesetester for førsteklasse. Sånn gjør kunnskapsløse byråkrater, politikere og rektorer.
Skolen funker omtrent på linje med Follo-banen.
Det var da vi fikk 6-åringene inn i skolen at problemene startet for alvor.
I starten skulle de ha et førskoleår lik det de hadde hatt i barnehagen.
Norge er det eneste nordiske landet som ikke har førskoleår.
Derfor bør 6-åringene tilbakeføres til barnehagen.
Hei, Kai.
Takk for svar. Førskole praktiseres fortsatt i norske barnehager for 5-åringer, men muligens ikke på samme måte som før reformen?
Hilsen Lena, Varden
Knallbra! Takk skal du ha!
Kompetente voksne
Veldig bra beskrevet. Er nok mange barn som opplever skolestart slik,trist.😔 5 og 6 åringene våre trenger å leke og få sosial kompetanse og læring i samspill med andre barn og nok kompetent voksne.
Hei, Bente. Takk for engasjement. Husk å signere innleggene med fullt navn neste gang du deltar i debattstudio hos oss.
Sett førskolebarna fri
Gang på gang skriver folk innlegg i debatten her hvor det fremkommer at ref. 97 ikke var en god reform og at det ikke har vært mulig til nå å tilpasse skolen rundt fem og seksåringenes behov slik reformen forutsatte. Flere med styringsansvar burde være villige til å ta poenget om at førsteklassingene, lærere eller skoler generelt ikke vil få det bedre så lenge de minste blir førsteklassinger over ett år før de tidligst burde. Reformen førte til mer press i alle retninger og lite positive effekter. Sett førskolebarna fri og la lærerne jobbe med 7 - 18 åringene. Reverser ref. 97!
Hei, Jennie Nicola.
Takk for engasjement og klar tale. Om du vil utdype ytterligere, send gjerne leserinnlegg til debatt@varden.no.
God helg!
Norge er det eneste nordiske landet som ikke har førskoleklasse for 6-åringene. En førskoleklasse skal bygge den grunnmuren hos hvert enkelt barn, slik at skolefag blir meningsfylt. Det er ikke snakk om ett år med frilek, men målretta pedagogisk arbeid som gir hver enkelt den utvikling som er mulig.
Barn utvikles sosialt, emosjonelt, fysisk, psykisk, perseptuelt, motorisk, språklig, klassifikasjon, seriasjon, en-til-kopling, reversibel tenking, begreper og begrepshierarki. Dette er grunnmuren som skal bygges før skolefag bør starte. Så blir spørsmålet. Hvor og hvordan gjøres dette best?
Hei Kai!
Interessant innspill! Samtidig tillater jeg meg å spørre: Hvordan tenker du dette gjøres best?
God helg!
- Tom Erik
Lesverdig og veldig bra innlegg fra lærer Inger Tveit som «setter skapet litt på plass». Å være lærer i «småskolen» i dag er nærmest akrobatikk på avansert nivå, ære være de som står i dette daglig og som tilrettelegger skolehverdagene på en god måte innenfor de rammer som er gitt dem. Les gjerne innlegget hennes to ganger!
Hilsen fornøyd farfar til flere barnebarn, jeg var lærer i småskolen på begynnelsen av 1970 tallet, ei tid da virkeligheten og skolehverdagen fortonet seg helt annerledes enn i dag. Jeg har stor respekt for dagens lærere!
Hei Tor!
Takk for at du deler!
Hilsen Tom Erik i Varden
Skolekulturen dominerte raskt
Jeg jobbet i barnehage og skole de første årene etter reformen. Skolekulturen dominerte raskt, med fokus på fag! Opplever ikke at det har gitt gode resultater, men heller nederlag og konformitet for mange!
Hei Marianne,
Interessant å få ditt perspektiv, som både har jobbet i barnehage og skole. Har du noen konkrete forslag til hva som ville gjort skolehverdagen bedre for de yngste elevene?
Hva med de som har knekket lesekoden før de begynner på skolen?
Hva så med de som faktisk har knekket lesekoden før de begynner på skolen? Jeg begynte å lese da jeg var 4 år og kjedet meg gjennom mange timer med (dette er 80-tallet) "LØKO" og "Hva leste du nå?". Dessverre førte denne "jeg er bedre enn de andre"-følelsen til at jeg ikke fikk venner blant de i klassen, kun i naboklasser og at jeg ikke hadde lært meg studieteknikk for ungdomsskolen og forbi, noe som igjen gav dårligere enn forventet karakterer og kanskje feil studieløp. Konsekvenstenkning er dårlig i skolen generelt.
Hei Sofie,
Ifølge lærere er det veldig ulik modenhetsgrad på førsteklassingene, helt fra 3-4-års modenhet til 7-8 år. Dette gjør det utfordrende å finne et undervisningsopplegg som treffer alle. Har du noen forslag til hva som skal til for å «se» alle elevene, også den gruppen som du selv tilhørte?
Glad jeg vokste opp med skole på 80-tallet
Jeg er utrolig glad jeg vokste opp med skole på 80-tallet, da lærerene var mindre pedagogiske, vi begynte når vi var 7 år og vi hadde det mye friere, både i timer og friminutt.
Nå starter jo skolen siste året i barnehagen.
Hei Benjamin,
Det har skjedd en stor endring og dagens seksåringer har nok en helt annet skolehverdag enn det vi hadde, kanskje på både godt og vondt? Hva mener du er de største utfordringene for dagens førsteklassinger og lærerne da?
Få passer inn i den altfor trange boksen
Jeg mener man bør revurdere hele måten skolen er lagt opp og hvilke fag som er viktige. Det er veldig få som passer inn i den alt for trange A4 boksen som dagens skolesystem representerer. Disse kjekt å ha fagene som man skal måles ut i fra hele veien til universitetet er med på å lage større forskjeller. Det må tenkes nytt, barn må lære mer om hvordan hverdagen fungerer og hvordan man skal takler utfordringer. Følelse av mestring og at man faktisk er god nok og flere hender inn i skole, ikke bare lærere, men over hele linja og faktisk lytte til dem som jobber i skolen og barna.
Hei Hilde,
Dette var mange gode innspill! Har du noen tanker om hvordan denne læringen om hverdag og utfordringer best kunne blitt praktisert i førsteklasse?