Jeg er fortsatt like klokkeklar når det gjelder mangel på lærebøker
Varden hadde 5. juni en reportasje om lærebøker i Skiens-skolen. Der var jeg intervjuet som lærer, og hadde noen bekymringer og tanker rundt temaet. Jeg sier blant annet at læreboka må være hovedkilden til elevene, at forskning er klokkeklar på at fysiske bøker gir best læring, og at de svakeste elevene taper mest på digitale løsninger.
Førsteamanuensis og leseforsker, Tonje Stenseth, har i Varden 14. juni et innlegg der hun er både uenig og litt enig i det jeg sa.
Først må jeg si at jeg aldri har sagt at skolen ikke skal inneholde digitale løsninger, så for meg er det ikke enten eller. I saken i Varden 5. juni sier jeg nettopp at pc/nettbrett skal være et supplement. Selvsagt er digital lesing også en del av den kompetansen elevene skal tilegne seg, og jeg mener det er et godt og nødvendig tillegg, nettopp for å få den sammensatte leseforståelsen du etterspør, og ikke minst variasjon i undervisningen.
Så til spørsmålet om forskningen er klokkeklar eller ikke. Det er riktig at utviklingen i digitale løsninger i skolen har gått raskere enn forskningen på feltet, men noe har vi, og det forholder jeg meg til. Professor Ladislao Salmeròn ved Universitetet i Valencia er kanskje den som har forsket mest på området, også i samarbeid med blant annet professor Øistein Anmarkrud ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Salmeròn uttaler i Apollon (Forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo) ganske klokkeklart følgende:
Å lese på skjerm er mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter skal øves inn – vokabulartrening, leseflyt, avkoding – som jo nettopp er de sidene ved lesing som er aller viktigst på de laveste klassetrinnene.
Studien vår viser at jo mer bruk av digitale hjelpemidler i disse timene, dess lavere er leseforståelsen. Det samme resultatet fikk vi da de målte lærernes bruk av digitale verktøy i praksisøvelser, som leseflyt. Jo mer disse verktøyene ble benyttet, dess lavere er forståelsen hos elevene. (Apollon, 8. feb 2021).
Det er også interessant at forskningen sier at jo lenger ned i klassetrinnene du kommer, jo større er den negative effekten av digitale løsninger. Det burde tilsi at vi ikke burde «fôre» elevene med pc-er de første viktige årene i grunnskolen.
Så jeg er fortsatt klokkeklar, og det stemmer helt overens med min daglige erfaring som lærer.
I de fleste land har det vært en holdning for å digitalisere skolen mest mulig, uten å tenke på konsekvensene. Jeg står fortsatt fast ved at det har gått for langt. Det gjør også den svenske regjeringen, hvor skoleminister Lotta Edholm, nå sier at heldigitaliseringen i skolen er et mislykket prosjekt. Sverige vil bruke 0,5 milliarder de neste årene på å gi svenske elever fysiske skolebøker. I Tyskland pågår den samme diskusjonen.
Så til hvem som lider mest av digitale løsninger. Jeg står fast ved at de faglig svakeste elevene, og de som sliter med motivasjon, lider mest med tanke på læring. Jeg har ikke noe forskning bak den påstanden, men mange års erfaring hvor jeg ser at de nevnte elevene raskest sklir ut på nettet, limer inn svar de finner som jeg vet de ikke skjønner noe av (på grunn av akademisk språk), ja det er min «forskning». Og det er derfor jeg spør: Er det ikke læring som er målet?
Lærebøker er pedagogisk og språklig tilpasset aldersnivåene. Det er jo poenget.
Så til slutt. Jeg registrerte også at politikere i Skien ble veldig fornøyd og begeistret når administrasjonen hadde kopiert opp årsmelding og regnskap for 2022 i papirform i formannskapsmøte 6. juni.
De eksemplarene gikk unna som varmt hvetebrød.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no