Trond Ballestad, styreleder ved Opplæringskontoret for offentlig sektor, Telemark, er bekymret over regjeringas forslag til ny opplæringslov hvor vi foreslår å rydde opp i lærlingtilskuddet og opplæringskontorenes rolle.
Først vil jeg starte med å slukke Ballestads bekymring: Regjeringa og Arbeiderpartiet vil fremdeles satse på opplæringskontorene! Samtidig lytter vi til partene i arbeidslivet, NHO og LO, som begge har påpekt at det trengs en klargjøring i opplæringskontorenes rolle og ansvar.
Vi ønsker derfor å regulere opplæringskontorene som et samarbeidsorgan for lærebedrifter, i stedet for en lærebedrift.
I fag- og yrkesopplæringen skal opplæringskontorene fortsatt ha en viktig rolle. I forbindelse med lovforslaget har det vært en del debatt og usikkerhet rundt opplæringskontorene sin rolle i lærekontraktene.
Nå slår Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast allerede i loven at de kan være del av kontrakten. De skal også kunne motta tilskudd på vegne av lærebedriften.
For poenget er å gjøre det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger. Det er stor mangel på fagarbeidere, og behovet vil øke stort i årene som kommer. Målet er flere lærlinger, ikke færre.
Det er nettopp dette vi bidrar til med den nye loven, som blant annet LO har kalt et «taktskifte» i videregående opplæring. Vi utvider retten til videregående opplæring slik at den gjelder helt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, og vi styrker retten til å ta omvalg og et nytt fagbrev. Med det sikrer vi flere lærlinger, ikke færre.
I en tid hvor vi mangler mange tusen fagarbeidere, er det viktig å styrke fag- og yrkesopplæringa i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.
Endringene vi nå gjør i opplæringsloven vil legge til rette for at enda flere vil kunne fullføre videregående opplæring og ta fagbrev. Lærlingene skal fortsatt få hjelpen de trenger underveis i opplæringen. Det er jeg glad for!
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no