– Jeg er lei meg og bekymret for hva dette vil kunne bety for Grenland. At Bypakke Grenland settes i spill i frykt for fakta er tungt å akseptere, var fylkesordfører Terje Riis-Johansens umiddelbare reaksjon etter at et knapt flertall i Porsgrunn bystyre, den 9. februar, sa nei til å utrede ny riksvei 36 mellom Skjelsvik og Skyggestein.

Han pekte på at «totalt kan vi risikere å miste 10 milliarder kroner som følge av kveldens vedtak» og at «det setter av 2,7 riksvei milliarder i spill». Han omtalte saken som «en svært negativ dag for samarbeidet i Grenland».

Riis-Johansen var ingen spåmann. Men han vet hvordan politikk og forvaltning fungerer. Og hadde selvsagt helt rett, for han hadde helt rett.

Statens vegvesen legger, i praksis, planene for ny riksvei 36 gjennom Grenland på is som følge av Porsgrunns motstand.

– Modenheten på prosjektet er ikke god nok, sa Kjell Inge Davik til NRK i slutten av mars.

Han er utbyggingsdirektør i Statens vegvesen. Og han var helt tydelig:

– Det er en ideell situasjon hvis du har en lokal enighet og alle krefter drar i samme retning. Det har vært utfordrende i Porsgrunn. Det vi gjør nå er at vi setter planarbeidet på pause til vi har den endelige Nasjonal transportplanen av våren neste år.

Det hele må være smått absurd for Davik, som er fra Grønli i Porsgrunn, å se seg nødt til å måtte legge bort et prosjekt som er så stort og viktig for så mange. I sin egen hjemby.

Det er bare ett begrep som er dekkende for denne saken. Og det er ordet «skandale».

Saken har fått det politiske flertallet i Porsgrunn til å gå i oppløsning; MDG og KrF har trukket seg fra det Ap-ledede samarbeidet.

Langt mer viktig er de faktiske konsekvensene for titusenvis av innbyggere og – potensielt – tusenvis av arbeidsplasser.

Hvorfor? Fordi flertallet i Porsgrunn ikke vil at en firefelts motorvei gjennom Herøya skal være blant alternativene som utredes. Det er en helt ærlig sak at dette er et kontroversielt alternativ. Og for egen del kjenner jeg at tanken på å banke nedpå et stort antall hus for å rulle ut en firefelts motorvei med 90- eller 110-sone ikke helt henger på greip. For å si det mildt.

Men så er det heller ikke så mange som tror at dette er et realistisk alternativ, heller. Problemet er bare at vegvesenet mener at Porsgrunns vedtak «bryter etter vår vurdering med alternativvurderinger vi er pålagt å gjennomføre som beslutningsgrunnlag i kommunedelplanprosesser».

Statens vegvesen mener altså at de må utrede en motorvei. Og når Porsgrunn nekter dem dette, dropper de hele greia. Noe de også advarte om før endelig vedtak ble fattet i rådhuset i Porsgrunn.

– Det viktigste er at vi har felles regler og skal vi ha felles regler, må de fastsettes av staten, sa Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) da bystyret i Porsgrunn samlet seg for temmelig nøyaktig to år siden.

Han sa videre:

– Jeg har lest i lokalavisa at det er flere kommuner rundt oss som ønsker å lage egne, lokale forskrifter. Jeg tror, i en regional og nasjonal problemstilling, som vi har, er det en veldig dårlig idé. Det er gode ønsker at akkurat den klubben, den idretten eller den næringsdrivende skal få unntak for akkurat det den driver med, og summen av dette i fire formannskap, i fire kommuner, blir veldig uoversiktlig.

Temaet var noe helt annet: Koronatiltak. Her gikk Porsgrunn sin egen vei. Også her.

Jeg er veldig for at vi skal bestemme så mye som mulig på lavest mulig nivå. Og at lokaldemokratiet skal få virke og ha innflytelse. I saken om deponiet i Brevik, for eksempel, var det nokså innlysende at det ville være en absurd dårlig idé at lokaldemokratiet ikke fikk bestemme.

Men når lokaldemokratiet fatter vedtak som er egnet til å gå ut over andre, er jeg tilbøyelig til å mene det samme som Robin Kåss:

Altså at staten må ta styring. Fordi vi må ha felles regler.

I februar skrev jeg i en kommentar at Skien kunne lære mye av Porsgrunn, blant annet fordi byen litt lenger sør har lykkes veldig godt med sin byutvikling.

Men akkurat riksvei 36-saken har vist seg å være en totalfiasko for Grenland, for det er ikke til å komme fra at denne saken er det hittil fremste eksempelet på at vi nok en gang har en sak som ikke bare fører til diskusjon og uenighet, men hvor denne uenigheten er direkte ødeleggende.

Fordi vi taper på dette.

Vi går glipp av milliarder og – ikke minst – enorm mye framtidig verdiskapning og vekst. Vi er én region. Ett bo- og arbeidsområde. Som bruker veldig mye tid på uenighet. Jeg er ganske sikker på at de bruker mye krutt på å være uenige andre steder i landet også. Si Bergen, Stavanger eller Kristiansand, for eksempel. Men når uenigheten er over, må de forholde seg til det de har vedtatt.

Dette går ikke her, med ulike kommuner. Saken legges ikke død. Den er for viktig for Skien, for eksempel. Som ikke kommer til å gi seg. Og da har vi det gående.

Hadde det vært bedre med én kjempestor og heftig debatt, men med én konklusjon? Åpenbart. Er denne saken et argument i seg selv for at det hadde vært fordelaktig med én kommune i Grenland? Minst like åpenbart.

Er det for seint å snu? Kanskje. Men jeg håper ikke det.

God helg, Telemark!