«Gratulerer til alle kjedelige kvinnemennesker som ønsker å holde menn tilbake. Gratulerer! Dere har lyktes», skrev FrP-politiker Per-Willy Amundsen på sin Facebook-profil på kvinnedagen.
Enda en sint, godt voksen mann som skal sette oss damer på plass. Men langt skumlere når det kommer fra lederen av justiskomiteen, enn et helt vanlig nettroll.
For selv om vi lever i et av verdens mest likestilte land, og flere unge og eldre menn nå uttrykker en stor frustrasjon fordi de mener at likestillingen har gått for langt – så er jeg ganske sikker på at det er en del situasjoner dere har sluppet å oppleve nettopp fordi dere er menn.
Jeg har iallfall i løpet av livet hatt mange erfaringer jeg gjerne skulle vært foruten, og som jeg nekter å godta at min datter skal oppleve. Derfor kommer jeg til å fortsette å rope så høyt at jeg blir hes.
Jeg vil rope til:
Den 20 år eldre servitøren på Tenerife som ga meg mitt første ufrivillige tungekyss som 13-åring.
Klassekameraten på ungdomsskolen som høyt og spøkefullt sa foran hele klassen at jeg burde slanke meg litt mer, når jeg slet med spisevegring.
Den mannlige kunden som skulle kjøpe en jakke til datteren fra klesbutikken jeg jobbet i, og ba meg prøve den, for så å uttale: «Den kommer til å sitte perfekt på henne, hun er MYE tynnere over hoftene enn deg».
Den fremmede mannen som skremte livet av meg, da han stod avkledd på underkroppen og onanerte en meter unna der jeg hastet forbi til jobb lørdag morgen i studietiden.
Den mannlige kollegaen i mediebransjen, som i et møte med bare menn rundt bordet spurte meg når jeg pulte sist.
Styremedlemmet i organisasjonen jeg jobbet i som sa at «Det burde vært en regel om at man måtte ha jobbet på en arbeidsplass i minst to år før man ble gravid» da jeg lykkelig annonserte at jeg ventet mitt første barn ett år inn i ny jobb.
Politikeren som sa jeg var distraherende og klapset meg på rumpa etter et intervju.
Intervjuobjektet som inviterte meg på overnatting i bobilen sin.
Og til alle de andre situasjonene jeg har opplevd bare fordi jeg er jente/kvinne – hvor jeg har stått perpleks igjen og ikke klart å gjøre annet enn å smile, spøke det bort eller late som ingenting.
Mine opplevelser er ikke unike. Bare i min vennekrets har nesten samtlige lignende erfaringer, og i jobben som journalist møter jeg stadig kvinner som har opplevd og vært utsatt for langt verre ting. Bare fordi de er kvinner.
De kvier seg for å stå frem og fortelle. For det er ikke bare applaus som venter dem i kommentarfeltene.
Så når en topp-politiker som Per-Willy Amundsen så til de grader pisser på kvinnedagen, i Whisky-rus eller ei, må vi reagere.
«Vi betaler alle prisen. Gutter mislykkes over hele linjen. Skole og barnehage rammes av radikal og uforståelig kjønnsteori. Skapt av radikale kvinnemennesker som ikke vet opp eller ned på en penis.», skriver Amundsen videre.
Det er åpenbart en stor samfunnsutfordring at blant annet unge gutter i større grad enn jenter sliter på skolen og faller utenfor, og at menn topper selvmordsstatistikker. Det tror jeg de færreste er uenige med Amundsen om.
Men det er vel ikke sånn at vi som ytrer oss om og kjemper for likestilling ikke ønsker å finne gode løsninger på disse utfordringene?
De fleste av oss klarer å ha to tanker i hodet samtidig.
«Feminismen har vunnet», skriver Amundsen.
Vel, med holdninger som dette vil påstå at vi har en lang vei igjen.