52.000 mennesker leser Varden hver dag. Det er innlysende at vi må snakke om hvilke saker vi lager, hvordan vi lager dem, hvilke saker vi ikke lager og ja – hvordan vi skal forholde oss til det som skjer rundt oss. Derfor har vi disse møtene hver dag. Vi vurderer hva som har vært bra, hva som kunne ha vært bedre og diskuterer hvordan vi har løst sakene vi presenterer til deg som leser.

Denne uka har vi, blant annet, tatt i bruk kunstig intelligens. Det må vi ha et bevisst forhold til. Derfor har vi laget redaksjonelle retningslinjer for bruk av AI i Varden, som vi diskuterte på det vi kaller 11.15-møtene (fordi møtene alltid avholdes klokka 11.15).

Min kollegas gode og betimelige spørsmål handlet imidlertid om kjønn og kom etter at jeg hadde redegjort for at jeg hadde skrevet rettelser i stor stil mandag formiddag. Klokka 03.01 natt til mandag 27. november publiserte Varden en sak om at en person var drept. Den første tittelen på saken var «Mann drept i Porsgrunn – mann pågrepet».

Saken ble oppdatert og bygget ut, sammen med flere andre saker, utover natta, morgentimene og formiddagen.

Etter lunsj valgte jeg å endre tittelen på saken til «Ung mann drept i Porsgrunn – kvinne pågrepet».

Hva skjedde? Var det en annen som var blitt pågrepet? Hadde vi hadde liggende ute en sak med en alvorlig feil i ti timer?

Nei. Det nye var at politiet opplyste at det var en kvinne som var blitt pågrepet, ikke en mann. Men det var samme person. Dette førte til at jeg la inn følgende rettelse i saken:

«Den siktede i saken omtales i denne artikkelen som «en mann». Dette var basert på opplysninger fra politiet. Klokken 12.02 sendte politiet ut en pressemelding der det ble opplyst at det er en kvinne som er siktet. Siktede er registrert som mann i folkeregisteret, men identifiserer seg som kvinne. Varden har derfor valgt å endre denne saken i etterkant.»

Det som kompliserer saken ytterligere, er at avdøde er oppført i folkeregisteret som kvinne – og ikke som mann, som politiet opplyste.

Jeg verken kan eller vil gjøre meg til dommer over hvordan folk vil bli omtalt og personlig støtter jeg retten til å endre juridisk kjønn, slik man kan i Norge.

«For å endre juridisk kjønn må man oppleve å tilhøre det andre kjønnet enn det man er registrert med i folkeregisteret. Endringen av kjønn baseres på personens egen opplevelse av kjønnsidentitet, og det er ikke noe krav om en medisinsk vurdering eller medisinsk behandling. Det kan velges mellom mann og kvinne. Det er mulig å endre juridisk kjønn flere ganger, da det ikke er noen begrensninger i antall ganger en person kan endre juridisk kjønn,» heter det i Store norske leksikon, som oppsummerer dette nokså greit.

Selv om hvilket kjønn man har er noe som er helt personlig, er det ikke helt likegyldig for samfunnet vi er en del av. Vi har, for eksempel, krav om kvotering og kjønnsbalanse i styrer. Bioteknologiloven bruker begrepene «mann» og «kvinne». Mor og far har også forskjellige rettigheter dersom man får barn, men det er ikke slik at man mister rettigheter dersom man føder barn etter at man skifter juridisk kjønn.

Dette siste illustrerer nokså tydelig på at det er forskjell på å endre juridisk kjønn i papirene og det å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling. Dette er et sentralt poeng, for før 2016 måtte man ha gjennomgått kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet for å endre juridisk kjønn.

Kan man endre juridisk kjønn, for eksempel fra kvinne til mann, og deretter kreve at man kan benytte herregarderoben i et offentlig badeanlegg? Nei. Det ville være åpenbart problematisk for ganske mange dersom man hadde sett helt bort fra kjønnsdelingen vi har på enkelte områder i samfunnet i dag.

Dette innebærer ikke at all kjønnsdeling vi har er riktig, og vi må se på løsningene, sedvanene og praksisen vi har i dag med nye øyne. For å legge til rette. Men vi må ikke glemme at vi må legge til rette for alle.

Kan en mannlig vektløfter skifte kjønn til kvinne og delta i OL? Ja, faktisk, og det skjedde i 2020, da newzealandske Laurel Hubbard deltok. Resultatene ble ganske dårlige for den første transpersonen i OL, men debatten ble nokså opphetet. Det er kanskje ikke så rart, ettersom hun også konkurrerte på et brukbart juniornivå som mann.

Har kjønn noe å si? I noen sammenhenger kan det ha noe å si. Men det blir antagelig for enkelt å si at det er så stor forskjell på kvinner og menn rent biologisk og fysisk. I alle fall hvis man spør folk som har forstand på slik.

Som biokjemiker Katharina Vestre, som påpeker at mennesker har medfødte egenskaper som påvirker atferden vår, men «hvordan vi utvikler oss, avhenger av et komplekst samspill mellom gener, hormonaktivitet og miljø»:

– Vi kan finne statistiske forskjeller mellom kvinner og menn, men samtidig er det stor variasjon innen hver gruppe. Selv om menn biologisk sett er bedre disponert for å få større muskelmasse en kvinner, vil jeg anta at de aller fleste menn ville tapt en boksekamp mot Cecilia Brækhus, sa hun til Aftenposten i 2018.

Hun var en av flere vitenskapskvinner som gikk i rette med psykologiprofessor Jordan Petersons noe forenklede syn på forskjellen mellom kvinner og menn. Peterson er, fem år etter, fortsatt et fenomen i sosiale medier, der hans påstander og synspunkter deles flittig.

Ingen er dømt i drapssaken i Porsgrunn, men det er mye som tyder på at dette kan dreie seg om et partnerdrap. Og det er, som oftest, menn som dreper sine kvinnelige partnere. Ingen saker er helt like, men som samfunn må vi lære mer om hvorfor ting skjer, slik at vi kan gjøre det vi kan for å forhindre at det skjer igjen.

Spiller kjønn, fysikk eller statistikk en rolle i den dypt tragiske saken i Porsgrunn? Det er for tidlig å si, men neppe.

Den har imidlertid fått noe å si for hvordan vi, som redaksjon og journalister, forholder oss til hvordan vi omtaler aktørene i den. Mitt svar til journalisten som lurte på hvordan vi skulle forholde oss til at siktede og avdøde ble omtalt som noe annet enn hva som står i folkeregisteret var slik:

Vi skal primært omtale folk slik de selv ønsker å bli omtalt.

Journalistikken i Varden skal være sannhetssøkende og faktabasert. Vi skal, så langt det er praktisk mulig, kontrollere og ettergå opplysninger før vi publiserer dem. Dette er blant de fremste kjennetegnene på redaktørstyrte mediene – og en gigantisk forskjell på sosiale medier, der mange publiserer ting uten noen form for kontroll.

Hva så når opplysningene vi får, for eksempel om kjønn, ikke stemmer med offentlige registre, som i denne saken? Da blir det komplisert. Og vi ender kanskje opp med å forvirre folk. Det er en åpenbar konsekvens.

Men hensynet til den enkelte kan veie tyngre. Hvordan man vil omtales, er et slikt hensyn, etter min vurdering. Det er svært personlig.

Det må vi ta hensyn til.

«Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!» er siste setning i pressens Vær varsom-plakat. Det er det en grunn til.

God helg, Telemark!