Vi ønsker å få utredet bybane i Grenland
Men selvfølgelig trekker de ut en liten del av innlegget. Min oppfatning av Rennestraums innlegg var at en kunne brukt midlene til smarte trafikkløsninger framfor prestisjeprosjekter som Franklintorget, Landmannstorget og sykkelbruer som har lagt beslag på en milliard av bypakke midlene.
Naturvernforbundet lanserer så at en bybane i Grenland vil løse alle trafikk problemene. De har ingen konkrete løsninger, men derfor tillater jeg meg å komme med noen få spørsmål, som jeg dessverre ikke forventer å få svar på nå heller:
Utredning: Skal bilistene betale dette med nye år med bompenger?
«Ingen nye angrep på naturmangfoldet, jernbanen ligger der i dag»: Bybanen skal altså benytte samme banestrekningen Skien-Porsgrunn på enkeltspor i kombinasjon med Inter-City togene og Bratsbergbanen. Fleksibelt? Hva vll Bane NOR mene om det?
Egne trikkespor i sentrum: Skal det da anlegges trikkespor i for eksempel Storgata fra Kammerherreløkka i Porsgrunn. Vil det bedre framkomsten for busser og biler?
Fleksibilitet: Hvor mange mennesker bor i gå avstand fra for eksempel Borgestad/Osebakken? Skal folk som bor på Breidablikk benytte sykkel, buss eller bil for å komme til holdeplassen? Og hvor mange mennesker i hele Grenland er potensielle passasjerer?
I min verden er det buss eller bil som gir fleksibilitet, ikke en bane som er avhengig av skinner, og ikke minst, en bane som går i samme sporene som fjerntrafikken på tog, eller skal InterCity kun gå fra Porsgrunn?
Til slutt nevner artikkelforfatterne at dette «funker» i utlandet i byer på Grenlands størrelse: Tar dere da med innbyggertallet fra Brevik, Langangen, øst-Vest til Skien og til Valebø? Skulle vært fint å få noen eksempler på byer i Norden på Porsgrunn/Skiens sentrums størrelse «hvor dette fungerer utmerket».
De såkalte «trafikkproblemene i Grenland»: Som i de fleste byene i Norden og ellers i Europa er trafikk problemene i rushtidene langt større enn her.
Jan Løkslid