– Folk kan ikke se at jeg er syk lenger, og bare det hjelper, sier Juliane Austad (25).
Fem måneder etter at influenser Juliane Austad ble kåret til «Årets treningsprofil», ble hun hasteinnlagt på sykehus og 100 prosent pleietrengende.
Magesmerter
Det var i august i fjor at Austad var i Oslo for å delta på Vixen Afterparty. Da hun kom tilbake til Grimstad fikk hun sterke magesmerter.
– Jeg tenkte først at det var menstruasjon, for det ga seg etter en stund, sier hun.
Så gikk hun og la seg.
– Jeg rakk å sovne før jeg våknet med ekstreme magesmerter. Jeg ålet meg ut på badet, og der ble jeg liggende mens krampene kom, sier hun.
Tidlig neste morgen dro hun på legevakta.
– Der rakk jeg ikke inn til legen en gang før de trillet meg inn på akuttmottaket. Derfra husker jeg nesten ikke noe, sier hun.
På intensiven
– Jeg husker at det kom til en punkt hvor de slet med å få kontakt med meg. Da følte jeg at jeg ga slipp på verden, jeg tenkte faktisk at min tid var inne. Jeg hadde så vondt, og de visste ikke hvorfor, sier hun.
Deretter ble hun trillet inn på intensiven, proppet full av slanger og oksygentilførsel.
– På dag to kom det svar at tarmene var fulle av betennelser, men at de også hadde vært redde for at jeg gikk i septisk sjokk, sier hun.
Hun ble på sykehuset i to uker. Så var hun en uke hjemme, før det var to nye uker på sykehus. Slik fortsatte det utover høsten.
Hun mistet muskelkraft fra livet og ned og ble avhengig av rullestol.
– Jeg ble 100 prosent pleietrengende og fikk næring gjennom en sonde i nesa, sier hun.
Snudd opp ned
For en som har levd og åndet for en aktiv hverdag og trening var det tøft å komme i rullestol.
– Hverdagen min ble snudd helt opp ned. Siste innleggelse på sykehus var i april, og sonden ble jeg kvitt i mai. Rullestolen og de andre hjelpemidlene leverte jeg inn for to måneder siden, sier hun.
Nå merker hun at ting begynner å lette.
– Bare det å kunne spise for egen maskin. Før kunne jeg ligge i tre dager , de få måltidene jeg spiste måtte jeg ligge i tre dager etterpå. Jeg fikk så vondt, for tarmsystemet trengte ekstremt mye ro for å fordøye, sier Austad.
Diagnosene hun sitter igjen med nå, etter at infeksjonen er helet, er IBS og en type funksjonell nevrologisk lidelse (FND).
– Jeg har hatt tett oppfølging av fysioterapeut, som har lært meg å gå igjen. Etter hvert fikk jeg lov til å utvide aktivitetsnivået, og kunne trene fikk trene igjen. Ikke trening som jeg var vant til, men helt i det små, som å sykle noen minutter, sier hun.
Stolt over fremgangen
Hun er stolt og glad over hvor langt hun er kommet.
– Jeg mistet mye muskelmasse. Før jeg ble syk hadde jeg en personlig rekord i beinpress på 320 kilo. Nå er det like tungt å reise meg opp av stolen. Men jeg får det til. Og jeg skal tilbake dit jeg var, og helst enda sterkere, smiler hun.
Hun går fortsatt til behandling hos fysioterapeut.
– Både jeg og fysio har hatt tårer i øynene når jeg økt antall trappetrinn. Jeg blir rørt fordi hun blir rørt, sier hun.
For det er ingen hemmelighet at dette har vært tungt.
– Dette året har jeg ikke vært like sterk på treningssenteret, men jeg er blitt sterkere i hodet enn noen gang, sier hun.
Og prosessen har Austad vært åpen med sine 19.000 følgere på Instagram.
– Jeg har fått så mye positiv støtte, jeg har Norges hyggeligste publikum. Og jeg ser at jeg har en verdi i det jeg deler, sier Austad.
På skolen
Nå har hun planene klare for veien videre.
– I sommer startet jeg som markedsansvarlig for Mawja, som min stefar driver. Mawja arrangerer festivaler, live podcaster, show og stand up. Dette er et nytt bein å stå på, hvor jeg får brukt en litt annen side av meg. Jeg syns det er gøy å bringe videre glede og omsorg, sier hun.
Til nå har hun hatt ansvaret for bygdefest, Lilli Bendris-show, Alex Rosen og snart venter Iselin Guttormsen.
– Det er veldig spennende, og travelt. Min jobb er å lage reklame for disse tingene, sier hun.
Og i januar begynner hun på skole, for å utdanne seg til PT.
– Jeg har alltid hatt lyst til å bli det, men jeg har tenkt at det ikke passer. Og så ble livet satt på pause i fjor. Men livet er nå mer enn noen gang. Så nå skal jeg gjøre alt jeg har lyst til, smiler hun.
Juliane (24) gikk fra å være «Årets treningsprofil» til å bli 100 prosent pleietrengende