Nå er familiens tidligere nabo i Skien bekymret for hvordan det går med Jeton som ikke har noen inntekt.
– Jeg har kjent familien siden de var mine naboer i Bloms gate, sier Benny Ludvigsen.
Han har i fjorten år sett hvordan Jeton trenger hjelp til det meste og ikke kan gå utendørs uten at noen støtter ham.
– De gangene han og moren skulle fra leiligheten på Lundetoppen til Lietorvet måtte de ta taxi, siden Jeton ikke kan gå så langt, selv med støtte, forteller han.
Fyllekjøring
Under krigen i Kosovo rømte Jeton og søsteren sammen med moren. Først til Makedonia hvor de var i flyktningleir i seks uker før de ble sendt til Norge.
Jeton forteller at han besto norskprøvene både muntlig og skriftlig på første forsøk da han hadde hatt språkkurs etter ankomsten til Norge. Det ble deretter gjort noe forsøk på å gi ham tilpasset arbeid, uten at det ble vellykket.
Årsaken til Jetons hjerneskade er en påkjørsel da han var 8–9 år gammel.
– Vi har fått høre at det var en kjent advokat som hadde fyllekjørt, men siden det så ut til at Jeton slapp unna med skrubbsår, ble det ikke foretatt noen undersøkelse av ham med en gang, opplyser hans søster.
En stund etter påkjørselen fikk Jeton problemer som legene først trodde skyldtes epilepsi. Årsaken viste seg å være hydrocephalus, det som gjerne kalles vannhode.
Må holde seg fast
Det gikk over ett år før han ble operert i Beograd. Da ble det lagt inn et dren som han fremdeles går med. Skadene Jeton fikk som barn har ført til at han i dag ikke tåler høye lyder, det ene øyet henger ikke med og han har store balanseproblemer og vansker med å gå.
Han holder seg hele tiden inne i leiligheten hvor han kan støtte seg mot vegger og møbler.
To dager i uka får han hjelp til å dusje fra hjemmesykepleien og hver tredje uke har han vaskehjelp. Hjelpetiltakene ble igangsatt for to år siden da moren fikk så store helseproblemer at hun ikke lenger klarte å hjelpe sønnen.
Mens moren levde fikk Jeton dekket halvparten av husleia på drøyt åtte tusen kroner og ca. fem tusen kroner i stønad til livsopphold.
Uverdig
– Han må søke om støtte hver tredje måned. Jeg ser hvordan han sliter i hverdagen og synes han bør få uføretrygd. Norge har tatt imot ham som flyktning fra krig, og jeg synes det er uverdig at han ikke kan få trygghet for en viss inntekt, sier Benny Ludvigsen.
I 2021 fikk Jeton hjelp til å søke NAV om uføretrygd. Da fikk han avslag med begrunnelse i at han hadde blitt ufør mens han bodde i Kosovo. Avslaget viser til Folketrygdlovens (§ 12-2) krav om tre års medlemskap i folketrygden før man blir ufør som forutsetning for å få uføretrygd. Kravet ble senere i 2021 utvidet til fem år.
Advokat Marius Haugstoga påklagde avslaget og tok da opp at Jeton da han kom til Norge kunne fungert i noen type jobber med noen tilpasninger som ikke krevde god fysikk. Han mener den manglende aktiviteten gjennom flere år har svekket helsen hans.
At han i dag er 100 prosent ufør betyr ikke at han var det da han kom til Norge som 25-åring, men da ble det ikke igangsatt trening og tilrettelegging til jobber som kunne passe for ham.
Dårlig råd hele livet
Vedtaket ble stående og Haugstoga forteller at han har flere liknende saker.
– Vilkårene er strenge for å få uføretrygd og skal forhindre at Norge blir et land folk flytter til for å få uføretrygd. Reglene gir av og til triste konsekvenser selv om de er riktige ifølge lovverket. Jeg har opplevd at klienter etter fire års jobb i Norge har blitt arbeidsuføre på grunn av kreft, men ikke fått uføretrygd. De kan ikke leve av ingenting, men får da en belastende prosess hvor de oftere må søke oftere om supplerende stønad. Det gir et liv med dårlig råd. Der det er barn med i bildet er vi rett inn i problematikken med barnefattigdom, sier Haugstoga.
Opphever ikke femårs-krav
I Arbeids- og inkluderingsdepartementet kommenterer statssekretær Tomas Norvoll regelverket som ikke git Jeton rett til uføretryd:
«Alle som kommer til Norge må fylle vilkårene for rett til de ulike ytelsene fra folketrygden. For rett til uføretrygd, må man som hovedregel ha vært medlem av trygden de siste fem årene før uførheten oppsto. Det er noen unntak fra dette femårskravet, blant annet for personer som ble uføre før fylte 26 år og som da var medlem av trygden, for personer som etter fylte 16 år har vært medlem av folketrygden med unntak av maksimalt fem år og for personer som kan oppfylle femårskravet ved sammenlegging av opptjening i folketrygden og opptjening i et annet land som Norge har inngått en trygdeavtale med.
Stortinget har fastsatt at uføre personer med formell flyktningstatus, som ikke har minst fem års trygdetid, kan få supplerende stønad. Formålet er at denne gruppen skal være sikret en stabil inntekt. Personer uten status som flyktning, har ikke tilsvarende rettigheter ved uførhet.
Kommunene har gjennom sosialtjenesteloven et ansvar for å forebygge sosiale problemer og bedre levekårene for vanskeligstilte. Kommunene skal vurdere økonomisk stønad til livsopphold (økonomisk sosialhjelp) som et siste økonomisk sikkerhetsnett for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, egne midler eller ved andre økonomiske ytelser.
Det finnes noen unntak fra femårskravet, og flyktninger som er uføre er sikret gjennom supplerende stønad, men det foreligger ingen planer om å oppheve femårskravet eller gi flere unntak per nå.»
Irene (52) blir «fattig-flyktning» fra Norge: – Flere har kontaktet meg og sier de vurderer det samme