Varaordfører Stine Stamland har så store problemer med Vardens kritiske blikk på politikken i kommunen hun selv styrer at hun har behov for å spørre om Varden ikke forstår at «slike kommentarer og artikler bidrar til enda mer kvinnehat» og hun reiser spørsmål ved om det er «ingen voksne hjemme i Varden for tiden».

Stamland går endog så langt som at hun trekker inn begrepet misogyni – altså hat eller forakt mot kvinner.

Dette er uvanlig sterk kost fra en så sentralt plassert politiker. Særlig fordi Stamland tar mannen og ikke ballen. Hvis det er lov å si.

Bakgrunnen for Stamlands utblåsing er Varden-journalist Per Arne Rennestraums kritiske kommentar om girlpower i kommunens ledelse. Eller fraværet av, rettere sagt.

Det er verdt å minne om følgende: Da det ble klart at Stamland ble varaordfører i Porsgrunn, rykket hun selv ut og sa at gledet seg «til å ta fatt på jobben som varaordfører for byen jeg er så innmari glad i og til å se hva vi kan få til sammen de neste fire årene» – etterfulgt av et «girlpower». Avtroppende ordfører Robin Kåss brukte også, etter valget, det samme begrepet for å beskrive sammensetningen i rådhuset.

Rennestraums kommentar handler om hvordan denne makten brukes. Og svaret er at de har overlatt deler av den politiske makten til rådmannen. Som benytter handlingsrommet til å kutte millioner i barnevern, aktivitørstillinger og sosialtrygd. Noen vil kanskje mene at dette er å ta fra de svakeste. Han peker på hvordan den styrende posisjonen ble nedstemt i barnehagesaken og hvordan opposisjonen fortviler og fillerister ordføreren for å ha flyttet makten fra bystyresalen til byråkratiet.

Selvsagt gjør Vardens journalist et poeng av hvordan makten ikke brukes. Å vise til hva politikere har sagt, men ikke gjør når de får makt og innflytelse, er noe flere journalister og redaksjoner bør gjøre.

Jeg kan forstå at det å koble den politiske makten til kjønn kan oppleves som problematisk, men kritikken er prinsipielt tung, saklig og omfattende. Stamland svarer imidlertid ikke på noe av dette.

I stedet vil hun at dette skal handle om Varden.

Det kan være beleilig for Stamland, men jeg mener det er relativt alvorlig at hun forsøker å unndra seg kritikk ved å få dette til å handle om kritikeren – og ikke kjernen i hennes maktutøvelse.

Stamlands kritikk av en enkeltmedarbeider i Varden ligner veldig på det som skjedde like før påske. Den 20. mars ble jeg kontaktet av Lillian Elise Esborg Bergane. Hun er gruppeleder i Porsgrunn Arbeiderparti, og ergo en av de mest innflytelsesrike politikerne i Grenland.

I en melding til meg skrev hun at hun ville ha en prat og at «det gjelder en av dine journalister». Esborg Berganes budskap til meg var at hun, på vegne av det jeg oppfattet som de ledende kvinnene i Porsgrunn-politikken, forlangte at Rennestraum måtte endre seg. Hun ga uttrykk for at det var angivelig «mye» i det han skrev som ikke var riktig. Det var mye som var problematisk og egnet til å skape politikerforakt.

Hun hadde ikke tatt opp dette med journalisten selv, men sa gjentatte ganger at hun og de andre i posisjonen heretter ville svare «ingen kommentar» på Rennestraums spørsmål dersom han ikke endret seg. I praksis en boikott.

Og et ganske ugreit forsøk på å påvirke Vardens redaksjonelle linje og stilne en kritiker.

Jeg tillot meg å advare om at det ville være temmelig uklokt av partier og politikere å boikotte journalister i lokalavisa, men jeg sa at vi selvsagt skulle se nærmere på det hun tok opp. Jeg ba derfor om at hun skulle sende over konkrete eksempler på det som var feil og problematisk, slik at vi kunne ha en diskusjon om dette.

Det skulle Esborg Bergane sende over før neste dag.

Klokken 07.38 neste dag fikk jeg en sms fra Esborg Bergane der hun skrev at «jeg opplevde ikke at bekymringene mine ble tatt på alvor da vi snakket sammen i går, og vi ønsker derfor ikke at du går videre med saken». Hun la til at «vi håndterer dette på egen hånd».

Dette opplevde jeg som høyst pussig og litt vrient å bare parkere uten videre. Jeg var opptatt i et styremøte denne dagen, så nyhetsredaktør Lena Beathe Arneberg kontaktet derfor Esborg Bergane. Aps gruppeleder var, overfor nyhetsredaktøren, helt uvillig til å si noe mer.

Som redaktør mener jeg det er helt vesentlig for den enkelte journalist å vite om forhold som er egnet til å påvirke dennes arbeidshverdag. Jeg orienterte derfor Rennestraum om vår dialog med Aps gruppeleder, selv om vi oppfattet at hun ikke ønsket at vi skulle gjøre det.

Det var en oppsiktsvekkende og uvanlig henvendelse fra Ap-ledelsen i fylkets nest største by. Vi får jevnlig tilbakemeldinger på det vi gjør. Både ris og ros. Men at så sentralt plasserte politikere tar kontakt for å kreve endringer i Vardens redaksjonelle dekning, har jeg aldri vært med på før.

Stamlands kritikk er selvsagt problematisk, men først og fremst en skivebom. Forsøket fra Esborg Bergane, som er en del av den samme politiske ledelsen i kommunen, er mer alvorlig.

Stamland skriver at Rennestraums kommentar «føyer seg inn i en etter hvert lang rekke ugreie meningsbærende artikler og redaksjonelle saker der fakta erstattes av synsing tilsynelatende uten at noen i redaksjonen hever ett eneste øyebryn».

Jeg vil oppfordre Stamland (og Esborg Bergane) til å vise til eksempler. Hvilke «meningsbærende artikler» og saker er dette?

Eller er det slik at når Porsgrunns mektigste politikere har outsourcet viktige beslutninger til rådmannen, har de kanskje frigjort tid til å kritisere journalistene og redaksjonene som er kritiske til dem?

Det er også en måte utøve makt på.