«Girlpower, kvinnemakt (norsk akademis ordbok), er blitt kvinner uten makt», kunne vi lese i Varden 1. april, i en kommentar med sterk kritikk av den kvinnelige politiske ledelsen i Porsgrunn kommune. Saken er ikke lagt bak betalingsmur, så Varden må tydeligvis mene at personlige meninger om «ubrukelige kvinnfolk» er svært viktig folkeopplysning. Dem om det.

Dette føyer seg inn i en etter hvert lang rekke ugreie meningsbærende artikler og redaksjonelle saker der fakta erstattes av synsing tilsynelatende uten at noen i redaksjonen hever ett eneste øyenbryn, blant annet en slags føljetong med «satiriske» stikk om hvor mye klærne og tilbehøret vårt koster. For det er så innmari relevant for politikken og jobben vår?

Det beste hadde helt sikkert vært å «go high» når Varden så åpenbart har valgt å «go low», men når saklig kritikk og gode argumenter erstattes av garderobe og kjønn, da begynner det å bli vanskelig, for meg som kvinne og mor, å sitte stille. Det er selvsagt helt greit for meg om journalisten, og hele redaksjonen for den saks skyld, er uenig i politikken vi styrer etter i Porsgrunn.

Det er faktisk helt greit for meg om de synes vi er en gjeng udugelige idioter. Men skriv heller det. Ikke lag falske årsakssammenhenger om at dette på noen som helst måte handler om kjønn. Med mindre det faktisk er misogyni som ligger til grunn for disse meningene, da, hvilket jeg ikke tidligere har hatt noen grunn til å anta.

Les Vardens redaktør sitt tilsvar til Stamland her.

Knaggen som benyttes for å kunne bruke kjønnsargumentet i denne sammenhengen er blant annet at jeg kom i skade for å skrive ordet «girlpower» om den nye posisjonen i Porsgrunn. Egentlig synes jeg fortsatt at den kommentaren står seg.

I det som fortsatt er et ganske mannsdominert «yrke», om vi kaller politiker et yrke, er det selvsagt litt ekstra stas at alle de øverste posisjonene er besatt av kvinner. Det må være lov å være litt stolt av sånt. Vi hadde mange kvinnelige toppkandidater i Porsgrunn ved forrige valg, og det virket som om både mediene og de politiske partiene synes at det var både gøy og litt fint. Det henger ikke så mange bilder av kvinner på veggene i bystyresalen, for å si det sånn.

Journalisten velger så å forklare begrepet «girlpower» med dets etymologiske opphav «kvinnemakt» (sic). Ordets betydning og bruk passer nemlig ikke narrativet om at vi liksom skulle gjøre fundamentale endringer «omtrent som når en kvinne kommer inn fra sidelinjen og forbarmer seg over leiligheten til en ungkar», som journalisten skriver.

For hvis man faktisk ser på bruken av ordet girlpower, ser man at det ikke handler om at vi skal «ta over verden». Det handler om å feire kvinners myndiggjøring, uavhengighet, selvtillit og styrke. Og jeg trodde virkelig vi hadde kommet lenger i 2024 enn at det at en mannlig ordfører byttes ut med en kvinne sammenlignes med at vi kommer for å vaske ned en leilighet.

Varden står selvsagt fritt til å gjøre sine redaksjonelle vurderinger knyttet til hvordan de vil publisere kritikk av politikere. Men jeg synes det er trist at slike vinklinger går gjennom nåløyet i en avis som ellers har vært så tydelig opptatt av likestilling, kvinnehets og lignende.

Forstår ikke Varden at slike kommentarer og artikler bidrar til enda mer kvinnehat? At det sender et signal om at det er greit å angripe kvinner basert på klær, utseende og kjønn fremfor saklige argumenter?

Har Varden tenkt å publisere saker vinklet på samme måte i kommuner der politikerne de er uenige med er menn? Eller er det bare ingen voksne hjemme i Varden for tiden?