Først med mest - Vardens redaksjonelle årsrapport for 2023

Fakta om Varden:

• Samlet opplag: 16.622

• Utgiversted: Skien

• Daglige lesere totalt: 51.955

• Daglige lesere digitalt: 42.141

• Daglige lesere på mobil: 37.752

• Papirutgave: Alle dager unntatt søndag.

• Redaksjonelle årsverk: 26

Meierigården brenner!

Sent på kvelden torsdag 16. mars rykket nødetatene ut til en bygningsbrann i Porsgrunn. Det viser seg raskt at dette gjelder den ærverdige Meierigården.

Varden skal være nyhetsdestinasjonen i Telemark. Vårt mål er at Varden skal være først med å fortelle om bedrifter som etablerer seg, utvider eller må strekke hendene i været. Vi skal være raskest med å fortelle om det som påvirker folks liv og hendelser som medfører at det oppstår et informasjonsbehov.

Hendelser skjer. På godt og vondt. Varden skal formidle dem på en faktabasert og etterrettelig måte.

Men kanskje viktigst: Vi skal være først og best!

Det første som skjer i dekningen av saken, er at vi publiserer en kort oppdatering i nyhetsstudioet. Samtidig rykker vi. Å være på stedet er svært viktig. Vi omdisponerer journalister og fotografer og, om nødvendig, kaller vi inn ekstra ressurser.

Når noe stort skjer, slipper vi det vi har i hendene. Ikke noe annet er viktigere. Fordi dette er viktig for leserne.

Hendelser der informasjonsbehovet og omfanget er stort, saker med alvorlige konsekvenser, hvor det kommer løpende oppdateringer og hvor vi ser for oss at saken også vil dominere nyhetsbildet framover. I disse sakene er det viktig at vi setter på nok folk, jobber klokt på åstedet og treffer på valg av saker, både i akutt- og oppfølgingsfasen.

Fordi hendelser er så viktige for leserne våre, har vi en dreiebok for hendelser. Dreieboka er en håndbok i hvordan vi jobber med større saker. Om hvem som har ansvar for hva. Hva som skal publiseres når. Hvordan vi jobber med reportasjeledelse, spørsmål vi bør stille og nyttige verktøy vi kan benytte oss av i arbeidet.

For å kunne være først og best, er vi ikke bare avhengige av gode rutiner, men at vi er trygge på rollene – både inne på desk og ute i felt. Dreieboka for hendelser er derfor utarbeidet med henblikk på nettopp dette.

Etter kort tid er det klart at omfanget av brannen er betydelig. Det blir derfor opprettet et eget nyhetsstudio for brannen, der vi oppdaterer løpende gjennom natta.

Så raskt vi klarer, går vi direkte med levende bilder fra stedet. Varden-journalist Tore Øyvind Moen loser seerne gjennom en timeslag direktesending i regnvær og krevende forhold.

Utover dagen jobber vi videre med saker som er viktige for publikum, med alt fra reaksjoner til en tidslinje for brannen.

Evalueringen

I Varden evaluerer vi hver dag det vi gjør, på faste møter kl. 11.15. Vi kaller dette for 1115-møtene.

På 1115-møtet den 21. mars la vi fram den første evalueringen av dekningen av brannen i Meierigården. Oppsummert var evalueringen slik:

• Vi var først til å melde om brannen og vi var – etter vår mening – ledende i dekningen.

• I perioden fra 16. mars kl. 22.02 til 20. mars kl. 16.00 publiserte vi 13 ordinære saker, 50 studiomeldinger og hadde én direktesending. Konkurrenten TA hadde 15 ordinære saker.

• Totalt publiserte vi 63 saker, 117 bilder, 16 videoer og en direktesending i den samme perioden.

• Vi fulgte dreieboka for hendelser til punkt og prikke, med ett unntak; vi var for sene med å publisere saken på vår Facebook-side.

• Vi hadde også et forbedringspotensial på noen av sakene, for eksempel saken «Dette vet vi om brannen i Porsgrunn», som vi vurderte som for tynn.

Mål og prioriteringer:

Vardens klare mål er å ha en nummer én-posisjon i vårt område. Varden skal være Telemarks fremste og viktigste mediehus.

I 2021 la vi ned en omfattende jobb med å revidere strategiene og stake ut kursen for de kommende årene. Vi skal styrke produktet, øke bruken, øke antall abonnenter og skape digital annonsevekst.

Dette arbeidet har vi videreført i 2022 og 2023, som har vært år med omfattende og framtidsrettede endringer, først og fremst teknologiske, med skifte av publiseringssystem og abonnementssystem. Dette gir oss flere muligheter og setter oss bedre i stand til å levere på samfunnsoppdraget.

I redaksjonen er vi opptatt å engasjere Vardens lesere. Dette innebærer at vi er opptatt av å lære av innsikt og data. Det er viktig at journalistikken i Varden ikke bare har stor rekkevidde i form av side- og artikkelvisninger, men også at lesetiden og fullførtgraden er høy og at fluktfrekvensen er lav.

Vi skal være først, størst og best på hendelsene i Telemark. Vårt innhold skal forklare, forstå og stille spørsmål. Vi skal legge til rette for debatt og selv være kritiske til de som har makt og gi en stemme til de som trenger det.

Avisens samfunnsrolle

I journalistikken vår har vi tre spor, som er viktige for oss:

• Vi har jobbet målrettet for å bli mer direkte i nyhetsformidlingen og innholdsproduksjonen. Vårt nyhetsstudio er blitt motoren i Vardens hendelsesdekning ved at vi, så raskt presseetikken tillater, kan formidle det som skjer – når det skjer.

• Vi legger et sett kriterier og metodikk til grunn for alt vi gjør. Dette innebærer, for eksempel at det er et ufravikelig krav for oss at Varden skal være først med mest når hendelsene skjer. Vi skal være tett på folk og historiene som berører og vi skal ta med leserne inn der de ellers ikke kommer. Vi skal være opptatt av det folk snakker om og som er viktig i telemarkingenes liv.

• Vi skal avsløre og overraske. Vi prioriterer å gå i dybden og satser på gravende og kritisk journalistikk.

Kvinnevorspiel og bobil-debatt

2021: En kvalitativ undersøkelse viste at leserne assosierer Varden med en introvert og konservativ mann i dress – halvkjedelig, gammeldags og «litt sånn besserwizzer».

2023: En novemberkveld samler vi 300 damer i et smekkfullt lokale når vi inviterer til «Vardens kvinnevorspiel» for andre gang. Billettene ble revet bort på noen timer og tilbakemeldingene har vært overveldende positive.

Hva skjedde?

Vi har jobbet målbevisst med å gjøre oss synlige og attraktive for kvinner. Samtidig ønsker vi å gjøre noe med at det er menn som dominerer det norske mediebildet. I tillegg til å være bevisst på hvem vi intervjuer i det daglige, ønsket vi å skape en arena der vi kan løfte fram dyktige damer og snakke høyt om tabuer og problemstillinger som hører kvinnelivet til.

Vardens kvinnevorspiel holdt vi første gang 7. mars 2023 i Skien. Konseptet består av å gi dyktige damer fra området vårt 10–15 minutter på scenen til å snakke om sitt fagfelt eller det de brenner for. Vi ønsket ikke å konkurrere med det tradisjonelle, lokale 8. mars-møtet, derav navnet «kvinnevorspiel».

Vi jobbet veldig bevisst for å skape et mangfold av stemmer som ble løftet fram. Her kom både en sexolog for å snakke om porno og en fersk pensjonist for å snakke om ensomhet når arbeidslivet er over, for å nevne noe.

Arrangementet skapte stort lokalt engasjement, og da neste kvinnevorspiel ble arrangert 9. november ble billettene revet bort. Denne gangen var vi også endra mer bevisste på å utnytte arrangementet redaksjonelt og vi laget 11 saker knyttet til kvinnevorspielet i november, noe som resulterte i rundt 77.000 visninger (både utenfor og bak betalingsmur) og 68 konverteringer. I tillegg har vi rett og slett fått en strøm av tilbakemeldinger fra fornøyde folk. Også dette møtet ble streamet.

Målet for 2024 er å lage like attraktive arrangement, men i større grad også utnytte det kommersielle potensialet som ligger i konseptet.

Det er ikke bare gjennom kvinnevorspielene at Varden har markert seg i 2023. I august skapte vi mediestorm gjennom debattinnlegget «Nei, jeg vil ikke bli med inn i bobilen din», ført i pennen av Heidi Østhus Eriksen.

Innlegget tok for seg hvordan Erikssen, som kvinne, ble behandlet da hun skulle lage reportasjen fra bluesfestivalen på Notodden. Innlegget skapte massivt engasjement lokalt og nasjonalt, og førte blant annet til en invitasjon til debatt i NRK Vestfold og Telemark og til debatt i Dagsnytt 18.

Politiet ville beslaglegge redaksjonelt innhold

Kort tid etter brannen i Meierigården i Porsgrunn fikk Varden en henvendelse fra politiet i Sør-Øst om å få tilgang til videoene avisen har fra hendelsen. Forespørselen ble avvist av sjefredaktør Tom Erik Thorsen.

Etter dette fattet politiet en beslutning om å beslaglegge alt av videomateriale Varden hadde. Varden protesterte på beslutningen, og politiet endret beslutningen til at de vil beslaglegge alt videomateriale Varden har publisert.

Varden etterkom ikke beslutningen om beslag, med henvisning til kildevern og at det ikke er ønskelig at politiet har som praksis å beslaglegge innhold fra norske redaksjoner.

Saken skapte betydelig oppmerksomhet, og Sør-Øst politidistrikt valgte å trekke beslutningen, blant annet med henvisning til at «politiet aksepterer at Vær varsom-plakatens punkt 3.6 om at upublisert materiale er av stor betydning for pressens uavhengighet og at det ikke er tilstrekkelig tyngde i denne saken til å be retten om slik utlevering».

Journalistfaglig utvikling

I 2023 har flere av Vardens redaksjonelt ansatte deltatt på eksterne kurs, primært på Institutt for journalistikk, men også interne kurs i regi av PM Sør-skolen.

Fem personer fra redaksjonen har deltatt på skrivekurs i regi av NRK. Vi har hatt en deltaker på SKUP, samt to på «Video på SoME»-kurs. I tillegg har Varden tatt initiativet til frontsjefsamling i PM Sør, i tillegg har vi prioritert kurs for alle frontsjefene. I løpet av 2023 skal alle i redaksjonen ha laget en individuell kompetanseplan for 2024.

Vår viktigste arena for faglig utvikling er våre daglige evalueringer i redaksjonen, de såkalte 11.15-møtene. Hver dag samles vi for å vurdere det vi har gjort siste døgn og for å diskutere journalistikk. «Hva fungerte bra?», «Hva kunne ha vært bedre?» og «Hvilke etiske dilemmaer og diskusjoner hadde vi?» er eksempler på spørsmål vi hele tiden stiller oss i disse evalueringene. Møtene er hybridmøter, der noen deltar fysisk, mens andre deltar på skjerm.

Etikk

Varden hadde én sak til behandling i Pressens Faglige Utvalg (PFU) i 2023.

Den aktuelle saken skriver seg fra våren og sommeren 2022, da avisen publiserte en rekke artikler om en mann som var tiltalt for flere svindler, og senere ble dømt for dette. Varden omtalte mannen som «seriebedrager» og identifiserte ham med navn og bilde.

Den omtalte mannen mente Varden ikke burde publisert hans navn og bilde. Identifiseringen var ikke berettiget, og rammet både ham og familien hardt, anførte klager. Klager påpekte at en annen avis valgte å anonymisere ham.

Fordi det var snakk om gjentakende, omfattende kriminalitet, og mannen også tidligere var domfelt, aksepterte PFU identifiseringen. Varden brøt dermed ikke god presseskikk, ifølge PFU.

De viktigste sakene

Fastlegenes millionsmell: Når vi går til fastlegen, sender legen en regning til staten. Ordningen er tillitsbasert. I januar kunne Varden avsløre at tre fastleger på Solum legesenter i Skien ble undersøkt for å ha misbrukt ordningen. De tre legene mistet retten til å praktisere som fastlege.

Gunnestads Milano-liv: Den 9. januar skulle Didrik Gunnestad møtt i Telemark tingrett, tiltalt for økonomisk utroskap, underslag og bedrageri. Han møtte ikke opp. Varden reiste til Milano – og fant den tiltalte mannen fra Grenland.

Hva skjer i byggesaksavdelinga i Kragerø? På fem år hadde fem byggesakssjefer sluttet. 15 ansatte har sagt opp. Byggebransjen fortviler. Hvordan endte kommunens byggesaksavdeling opp her?

Varslene mot Høyre-toppen: I februar kunne Varden avsløre at flere kvinner hadde levert inn varsler om seksuell trakassering og upassende oppførsel fra Skien Høyres tidligere ordfører og mangeårige gruppeleder, Jan Terje Olsen. Olsen trakk seg fra vervene og meldte seg ut av partiet.

Skatteflyktningen: Sander Andersen bygde et lite imperium innen kosthold og treningsveiledning. Så flyttet han til Lugano. Varden reiste hjem til Andersen for å finne ut hvorfor.

Kvinnen som døde alene i en kommunal leilighet: Den 20. april er det bisettelse i Nordre gravlund kapell i Skien. Bare seks personer møtte opp for å ta farvel med Tatiana Mazur Grønli. Hvem var hun og hvorfor døde hun alene?

Hva skjer blant ungdom i Skien? Ungdomsmiljøet i Skien hardner til med ran, voldshendelser og overfall. Bråket i Skien sentrum spredde seg inn i skoler og på organiserte treninger.

Det tøffe miljøet i breddefotballen: En 17-åring ble skjelt ut av en trener. En supporter ble utestengt for rasisme. Det haglet med trusler om vold i breddefotballen i Telemark.

Drømmen om en baby: Jenny Holmberg (28) og Synne Steen-Hansen (30) har en drøm om å bli foreldre. Vi fikk bli med dem på reisen.

Hverdagen på akutten: Overdose. Slag. Hjerteinfarkt. Selvmordsforsøk. Blodforgiftning. Infeksjoner. Traumer. Ulykker. Varden fikk bli med inn og tilbringe en dag på fylkets travleste arbeidsplass.

Det lille ropet som endret alt: Joacim Lunde hadde bestemt seg. Dette var den siste dagen i hans liv.

Sannheten om Falkum-huset: Sommeren 2023 flyttet en familie fra Nord-Norge til Falkum i Skien. De hadde ikke kjøpt huset dersom de hadde visst dets forhistorie. Hvor går grensa for hva man må fortelle om et hus som selges? Dette er historien om et hus som endret adresse.

Mest leste saker

Dette er våre mest leste saker i 2023:

Årets beste bilder

Her er et lite knippe bilder tatt av våre fotografer i 2023.

Spørsmål fra Polaris-stiftelsen

1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.

Jeg mener at Vær varsom-plakaten, på en svært god måte, redegjør for hva som er medienes – og dermed også redaktørenes – viktigste oppgaver. Det mest sentrale er at «en fri, uavhengig og sannhetssøkende presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn», at vi ivaretar «viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk» og at vi «skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet» og «ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene». Det er også helt sentralt at «det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold» og vår «oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre».

Dernest er det helt vesentlig at man, som redaktør, legger til rette for at de redaksjonelle medarbeiderne kan ivareta disse oppgavene; det er en redaktørs oppgave å sørge for at journalistene kan gjøre jobben sin på en god måte. Dette innebærer blant annet å skape trygghet gjennom å sørge for gode arbeidsprosesser i redaksjonen, der kompetanseheving, kvalitetssikring, arbeidsmiljø og evaluering er viktig, men også at journalistene og redaktørene har tilgang til nødvendig verktøy og teknologi for å kunne utføre arbeidet på best mulig måte.

2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt fram for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?

Vi verdsetter at redaksjonelle medarbeidere er aktive, engasjerte og synlige i sosiale medier, men i Varden har vi ikke en egen policy for medarbeideres engasjement i sosiale medier.

Vi har vurdert at Vær Varsom-plakatens bestemmelser er dekkende. Her framgår det at «redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet», at man skal «unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet». Man skal også vise «åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».

I dette ligger at det ikke er «fritt fram», ettersom dette kan påvirke den enkelte medarbeiders uavhengighet, integritet og troverdighet.

3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?

I Varden anerkjenner vi at kunstig intelligens er egnet til å påvirke oss på ulike måter, samtidig som vi får tilgang til verktøy som kan være svært nyttige i den redaksjonelle arbeidsprosessen. Vi har derfor utarbeidet retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i Vardens redaksjon.

Disse har som utgangspunkt at tillit, åpenhet, troverdighet, integritet og dokumentasjon er avgjørende viktig for Varden og styrende for våre redaksjonelle valg. Varden vil eksperimentere og bruke AI på ulike måter for å frigjøre tid hos våre journalister og skape bedre produkter for våre lesere, men aldri på en måte som er egnet til å undergrave disse verdiene eller pressens etiske regelverk.

Vardens journalister skal forholde seg til innhold skapt av AI på samme måte som med andre kilder til informasjon, med åpen nysgjerrighet, varsomhet og kritisk blikk. Samtidig anerkjenner vi og forholder oss til at teknologien er i rask endring og våre retningslinjer vil derfor revurderes og oppdateres fortløpende.

Retningslinjene understreker at det er Vardens sjefredaktør som har det fulle ansvaret for alt innhold som publiseres av Varden. Dette gjelder også innhold som er skapt av eller ved hjelp av kunstig intelligens, at Vær varsom-plakaten omfatter også innhold som er skapt av eller med kunstig intelligens og at redaksjonelle medarbeidere alltid skal kontrollere AI-generert innhold før publisering. Dette skjer gjennom manuell kontroll og godkjenning.

Åpenhet og merking er helt sentralt. Vi skal utvise åpenhet om bruken av AI i Varden. Innhold generert av AI i våre produkter skal merkes tydelig og forståelig, slik at leserne er opplyste om når det har konsumert innhold hvor AI har vært tatt i bruk. Når AI har blitt brukt i tidlige faser av den journalistiske prosessen, for eksempel som et hjelpemiddel til informasjonsinnhenting eller oversettelse av språk, er det ikke nødvendig å opplyse om dette.

Vi kan benytte illustrasjoner, grafikk og modeller laget av AI, men dette skal godkjennes av en redaktør, men det er ikke tillat med fotorealistiske bilder fordi leserne aldri skal være i tvil om hva som er ekte og hva som er generert. AI skal ikke brukes til å redigere, forbedre eller endre bilder på en måte som skiller seg fra ordinær bilderedigering.

Det er vesentlig å understreke at Vær Varsom-plakatens punkt 3.4 er særlig viktig og gjelder for all redaksjonell virksomhet – også når AI-tjenester benyttes. Her påpekes det at «kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon».

Dette innebærer at Vardens journalister ikke skal dele upublisert materiale, konfidensiell informasjon og sensitive opplysninger med AI-tjenester. Dette fordi det ikke er mulig å vite sikkert hvordan ulike AI-tjenester behandler data som blir brukt i tjenestene deres.