Jo, vi er både glade og stolte her i avisa, etter at opplagstallene viser at ingen i Vestfold og Telemark har større opplagsvekst enn Varden. Det er faktisk bare Hallingdølen, Trønder-Avisa og Bergensavisen som, av mer eller mindre sammenlignbare aviser, har en (relativt sett) større vekst enn oss.

Vi skal ikke legge skjul på at vi synes det er skikkelig stas, men det er heller ingen grunn til å ta av, for det er like åpenbart at også mediebransjen påvirkes nokså solid av utviklingstrekkene vi ser ellers i økonomien, med galopperende kostnader, en del mørke skyer på himmelen og krevende utsikter.

Men vi skal la dét ligge nå.

Det gledelig er at både Varden og TA begge kan vise til nokså brukbar vekst i opplaget, med henholdsvis 385 og 379 i opplagsvekst, men ikke nok med det: Vest-Telemark Blad (+138), Kanalen (+119), Bø Blad (+108), PD (+45) og KV (+22) alle har positiv utvikling.

Selv om Drangedalsposten (-75), Telen (-70) og Rjukan Arbeiderblad (-43) går litt tilbake, er det overordnede bildet veldig klart: Avisene i Telemark har framgang. Flere kjøper avisa, ganske enkelt.

Dette mener jeg er verdt å ikke bare feire, men dvele litt ved.

Også fordi dette er i veldig skarp kontrast til utviklingen i Vestfold. Der har alle avisene til dels markant tilbakegang. Aller kjedeligst er utviklingen for Tønsbergs Blad (-672), men det er litt ufikst også for Østlands-Posten (-240) og Sandefjords Blad (-200).

For min del skulle jeg veldig gjerne sett at avisene i Vestfold også hadde solide pluss i margen. Men det er nokså oppsiktsvekkende at mediene i Telemark går så markant fram, sammenlignet med naboene rett over Lannerheia. Konkurransesituasjonen i Telemark – og særlig i Grenland – er langt, langt mer intens og det bor vesentlig færre folk i Telemark.

Det samlede opplaget til avisene i Telemark økte fra 69.880 i 2021 til 70.888 i 2022. Vestfold-avisenes opplag gikk fra 66.304 til 64.755.

Ettersom det bor, rundt regnet, 80.000 flere i Vestfold, sier dette en del om hvor mye mer avis som lages og leses per innbygger i Telemark. Dette har åpenbart en del med geografi å gjøre, men ikke bare, for i Telemark har man konkurranse – også av den helt reelle sorten. Jeg sier ikke at avisene i Vestfold ikke kniver mot hverandre, men de har nokså avgrensede dekningsområder og alle eies av samme konsern – altså Amedia.

Tønsbergs Blad, Sandefjords Blad og Østlands-Posten har alle redusert antall utgivelser av papiravis, fra seks til tre i uka. Dette spiller nok litt inn, men den avgjørende årsaken til at disse avisene ikke har opplagsvekst nå, er at veksten i antall digitale abonnenter har avtatt.

Og det har kanskje å gjøre med at de har kommet lenger i den såkalte digitale transformasjonen enn det vi har. I Varden har det digitale opplaget økt med 19,1 prosent fra 2021 til 2022, mens i Tønsbergs Blad er veksten kun 4,8 prosent. Det kan være at disse avisene har begynt å nærme seg «taket», og at utviklingen flater ut av den grunn. Utviklingen på komplett-/papiropplag er imidlertid nokså lik for begge – med om lag 13 prosent tilbakegang.

Slike tall ser vi over hele landet, mer eller mindre. Utviklingen for lesingen av papiravis er ikke spesielt lystig lesing for alle som er glad i dette mediet.

Den gode nyheten er imidlertid at det er mulig å se for seg en bærekraftig framtid for mediene, men den er basert på digitale flater. 60 prosent av Vardens abonnenter nå er såkalt heldigitale, men dette betyr ikke bare at man vil lese nettavis. Veksten i lesingen av eAvisa, altså den digitale utgaven av papiravisa, er relativt heftig; i februar i år var det 33 prosent flere nedlastinger av Vardens eAvis, sammenlignet med samme måned året før.

Dette innebærer antagelig at mange foretrekker papiravisas format, men kanskje ikke måten den distribueres på. Det er lettere, enklere og billigere å lese den digitalt.

Denne utviklingen kan man like eller ikke like, men den lar seg ikke stoppe.

Det er sjelden jeg har behov for å utstyre tegningene fra vår utmerkede tegner, Ole Johnny Hansen, med en slags polemisk hale, men det er å sette det på spissen at det går nedenom og hjem med Tønsbergs Blad og til himmels med Varden. Så voldsomt er det ikke, men for egen del gleder det meg utvilsomt at vi, her i avisa, har en utvikling som er positiv. Når vi vet at vår nærmeste konkurrent TA er en fabelaktig god avis, er dette et solid klapp på skuldra.

Og jeg er helt overbevist om at potensialet for videre vekst er veldig stort.

For det er ingen tvil om at de tekniske løsningene vi har hatt, ikke har vært gode nok. Vardens nettavis har ikke holdt mål, innloggingsløsningen har ikke vært så bra som den burde ha vært og nyhetsappen kunne ha vært bedre.

Alt dette har vi nå skiftet ut. Visst har det ført til en del utfordringer, både for oss som jobber i avisa og – ikke minst – alle dere lesere, men dette fungerer utmerket nå og gir oss en veldig solid grunnmur som vi kan bygge på. Vi satser tungt på kritisk og gravende journalistikk, samtidig som vi er langt mer direkte i dekningen av det som skjer; Varden skal være først med å fortelle deg om det som skjer i Telemark og måten vi gjør det på skal være best.

Først og best, kaller vi det.

Vår redaksjonelle strategi er også tydelig på at vi skal være tett på folk og problemstillinger som opptar og engasjerer. Vi skal ta deg som leser med inn i rommene du ellers ikke kommer inn i, og vi skal overraske og avsløre. Vi skal følge pengene, men samtidig løsne på snippen og slipset – og være i øyehøyde med telemarkingen.

For hvis det er noe som er helt åpenbart, er det at telemarkingen er opptatt av samfunnet vi alle er en del av. Tallene over viser det. Interessen for å lese om, sette seg inn i og lære om det som skjer, er stor. Telemarkingen vil ha faktabasert, sannhetssøkende, kritisk, undersøkende og engasjerende journalistikk – og veldig gjerne med et glimt i øyet.

For det kan bli vel mye alvor og elendighet også. Akkurat dette snakker vi mye om i redaksjonen. Det er gjerne avvik fra normalen som er nyheter, men for de aller fleste er hverdagen langt mer positiv enn bilulykker, husbranner, drap, vold, underslag, korrupsjon og elendighet. Det er smil, glede og latter også. Det må vi også formidle.

Et eksempel på det siste er sakene vi laget om sørlendingen Agnar Svindland, som akket seg så fryktelig over snømengdene på hytta på Gautefall. Det ble faktisk tre saker til slutt. Disse tre sakene er lest 258.803 ganger til sammen. Antagelig fordi de er nokså friske. Såpass at ikke alle har jublet, for språkdrakta er kreativ, men antall tilbakemeldinger til oss er ikke nok til å kunne kalles telefonstorm. Som er mer enn fem telefoner.

Denne balansegangen mellom «lett og tung» er viktig. Og det kan ikke bikke over i den ene eller andre retningen. Jeg opplever at mange sier at vi lager en bedre avis nå enn før. Fordi vi legger betydelige ressurser i store og omfattende saker der vi reiser til USA for å lete etter skiensmannen som lever luksuslivet mens han er etterlyst verden rundt eller til Milano for å lete etter butikkdriveren som aldri dukket opp i sin egen rettssak. Vi har dokumentert at byggesaksavdelingen i Kragerø kommune er så treg at næringslivet lider av det og vi har vært med hjemmetjenesten i Skien på jobb.

Men vi skriver også om, for å vise til noen timeferske saker, Porsgrunn-innbygger nummer 37.000, hvorfor kommunen hogger ned grantrærne langs Gulsetringen i Skien og om at styremedlemmer i Recreate går på dagen. Eller at det har vært innbrudd i flere hus og en undertøyssalong, at en Odd-spiller skal spille for en annen klubb og at tre unge menn må i fengsel etter fyllekjøring i Lunde.

Det er ikke bare «lett og tung», men også mangfoldig. Slik samfunnet er og skal være.

Tilbakemeldingen fra dere lesere er at vi lykkes litt bedre med å formidle dette. Det er jeg glad for og jeg er veldig stolt av innsatsen som legges ned av en hardtarbeidende, engasjert og kunnskapsrik redaksjon. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Takk for tilliten og god helg, Telemark!